STOCKHOLM – Siden 2014, og spesielt siden 2022, har Russlands økonomi vært gjenstand for strenge internasjonale sanksjoner. Vurderingene av sanksjonenes virkning varierer imidlertid veldig. Russlands president Vladimir Putin og hans nære støttespillere skryter av at sanksjonene gjør Russland sterkere, men krever utrettelig at alle restriksjoner må oppheves. Samtidig hevder mange at sanksjonene har hatt liten effekt, mens andre mener at dette skyldes at sanksjonene er for svake.
Min egen vurdering er at det nåværende sanksjonsregimet reduserer Russlands BNP med 2 - 3 % hvert år og bidrar til at den russiske økonomien nærmest stagnerer. Dessuten vil situasjonen bare forverres for Putin og kanskje til og med legge hindringer i veien for hans militære kampanje mot Ukraina.
På Yalta Europe Strategy Conference i Kyiv 14. september rapporterte Kyrylo Budanov, en ukrainsk general, at ukrainsk militær etterretning har fått tak i russiske dokumenter som antyder at myndighetene i Moskva ønsker å forhandle om fred innen utgangen av 2025 av økonomiske årsaker. Enten dette er sant eller ikke, gir scenariet mening. De økonomiske, teknologiske og demografiske vanskene som Russlands økonomi står overfor, er større enn mange forstår, og Putins krig har allerede blitt historisk både for sin grusomhet og sin stupiditet.
Uansett utfall på slagmarken, vil Russland være den største taperen. Krig er kostbart, og den russiske økonomien har i gjennomsnitt vokst med bare 1 % per år siden landet ulovlig annekterte ukrainsk territorium i 2014. Russlands BNP har sunket fra 2300 milliarder dollar i 2013 til 1900 milliarder dollar i dagens valuta. Russland er ikke lenger en supermakt, men det den avdøde amerikanske senatoren John McCain uforglemmelig beskrev som «en bensinstasjon som gir seg ut for å være et land».
Faktisk har Russlands upålitelighet svekket landets troverdighet som energileverandør. De eneste sektorene i den russiske økonomien som vokser, er militæret og relatert infrastruktur, der statseide selskaper selger til staten til (sannsynligvis oppblåste) administrerte priser. Resten av økonomien har i beste fall stagnert.
Secure your copy of PS Quarterly: The Climate Crucible
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Climate Crucible, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
Det er akkurat dette som skjedde med Sovjetunionen – der økonomen Grigory Khanin og journalisten Vasily Selyunin oppdaget skjult inflasjon på omtrent 3 % per år. Et tegn på at noe tilsvarende skjer i dag er at den russiske sentralbanken holder styringsrenten på 19 %, mens den hevder at den årlige inflasjonen bare er 9,1 %. Ingen bør tro på slike tall. Mest sannsynlig forsøker myndighetene å kamuflere inflasjonen som reell vekst.
Skjult inflasjon antyder også at Vestens økonomiske sanksjoner er langt mer effektive enn mange observatører er klar over. Ja, det stemmer at Russlands samlede utenlandsgjeld falt fra 729 milliarder dollar ved utgangen av 2013 til bare 303 milliarder dollar ved utgangen av mars 2024, og statsgjelden er bare 14 % av BNP. Men dette hjelper lite ettersom Russland ikke kan låne penger i utlandet. I stedet må landet klare seg på skatteinntekter og reserver, og halvparten av landets valutareserver har vært frosset i vestlige jurisdiksjoner siden februar 2022. I mellomtiden har de likvide reservene i Russlands statlige fond falt til 55 milliarder dollar – som tilsvarer 2,8 % av BNP – i mars 2024 fra en topp på 183 milliarder dollar i 2021. Og mesteparten av det som er igjen, har blitt investert og er ikke likvide midler.
På grunn av disse restriktive rammebetingelsene har Russland vært nødt til å begrense sitt årlige budsjettunderskudd til 2 % av BNP siden den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Med et bruttonasjonalprodukt på 1900 milliarder dollar koster slike underskudd rundt 40 milliarder dollar per år, noe som innebærer at staten vil gå tom for reserver neste år, som Budanov har antydet. Selv om Russland øker både personskatten og selskapsskatten, vil ikke dette hjelpe noe særlig i en stagnerende økonomi. Og det er begrenset hvor mange obligasjoner myndighetene kan selge i hjemmemarkedet.
Vestlige teknologisanksjoner fortsetter også å skape problemer for Russland. Ikke bare er landet ekstremt isolert, men masseutvandringen av unge russere med høy utdanning, sovjetliknende undertrykkelse og Putins kleptokrati har gjort landet enda mer teknologisk tilbakestående. Myndighetene i Moskva har klart å dempe de verste virkningene ved å kjøpe sanksjonert vestlig teknologi fra Kina, Tyrkia og sentralasiatiske land, men Vesten har gradvis stengt disse kanalene gjennom sekundære sanksjoner.
Samtidig har Russlands våpeneksport kollapset, fordi landet trenger alle våpen til eget bruk. Til sin store skam har myndighetene i Moskva vært tvunget til å importere artillerigranater fra sin enda mer tilbakestående nabo, Nord-Korea. Selv om Russland har fortsatt å produsere, har våpnene vist seg å være av dårlig kvalitet. Det er verdt å huske at våpenproduksjonen i Nazi-Tyskland nådde sitt høydepunkt i juli 1944 til tross for måneder med intens vestlig bombing. Til syvende og sist er det kvalitet, ikke kvantitet, som kan utgjøre forskjellen.
Putin er også i ferd med å gå tom for soldater. USA anslår at 120 000 russiske soldater har blitt drept og ytterligere 180 000 skadet. Selv om Putin nettopp har beordret at den russiske hæren skal øke med 180 000 soldater, tyder Russlands rapporterte arbeidsledighet, som er 2,4 %, på at tilgangen på arbeidskraft allerede er sterkt begrenset. Og med tanke på at mer enn én million friske russere flyktet fra landet bare i 2022, mener mange at Putin ikke tør å iverksette en ny stormobilisering.
Hvis vi tar med alle de skjulte kostnadene, vil Russland sannsynligvis bruke rundt 190 milliarder dollar, eller 10 % av BNP, på krigen i år. Dette tallet utgjør trolig toppen av det de kan bruke av penger, gitt de begrensningene som vestlige økonomiske sanksjoner påfører landet. Når russiske myndigheter ikke lenger kan finansiere et budsjettunderskudd, vil de måtte kutte offentlige utgifter, og landets ikke-militære utgifter har allerede blitt skåret ned til beinet.
Til sammenligning har Ukraina holdt Russland i sjakk ved å bruke omtrent 100 milliarder dollar per år på krigen – halvparten fra sitt eget budsjett og halvparten i form av våpen donert fra utlandet. Gitt at Russland betaler sine soldater (og familiene til døde soldater) mye mer, og at landets våpen er av dårlig kvalitet, kunne Ukraina ha vunnet krigen hvis landet hadde ytterligere 50 milliarder dollar per år – samt grønt lys til å bombe militære mål inne i Russland.
Vesten kan sørge for denne summen ved å beslaglegge statlige russiske midler, som har blitt frosset i utlandet, til en verdi av 300 milliarder dollar. Disse pengene er avgjørende for at Ukraina skal kunne forsvare seg mot angriperen og gjenopprette sin territorielle integritet.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Despite the apparent resilience of Russia's economy, Vladimir Putin’s full-scale war against Ukraine comes at a high economic cost. Not only does it require today’s Russians to live a worse life than they otherwise would have done; it also condemns future generations to the same.
explains the apparent resilience of growth and employment in the face of increasingly tight sanctions.
Log in/Register
Please log in or register to continue. Registration is free and requires only your email address.
STOCKHOLM – Siden 2014, og spesielt siden 2022, har Russlands økonomi vært gjenstand for strenge internasjonale sanksjoner. Vurderingene av sanksjonenes virkning varierer imidlertid veldig. Russlands president Vladimir Putin og hans nære støttespillere skryter av at sanksjonene gjør Russland sterkere, men krever utrettelig at alle restriksjoner må oppheves. Samtidig hevder mange at sanksjonene har hatt liten effekt, mens andre mener at dette skyldes at sanksjonene er for svake.
Min egen vurdering er at det nåværende sanksjonsregimet reduserer Russlands BNP med 2 - 3 % hvert år og bidrar til at den russiske økonomien nærmest stagnerer. Dessuten vil situasjonen bare forverres for Putin og kanskje til og med legge hindringer i veien for hans militære kampanje mot Ukraina.
På Yalta Europe Strategy Conference i Kyiv 14. september rapporterte Kyrylo Budanov, en ukrainsk general, at ukrainsk militær etterretning har fått tak i russiske dokumenter som antyder at myndighetene i Moskva ønsker å forhandle om fred innen utgangen av 2025 av økonomiske årsaker. Enten dette er sant eller ikke, gir scenariet mening. De økonomiske, teknologiske og demografiske vanskene som Russlands økonomi står overfor, er større enn mange forstår, og Putins krig har allerede blitt historisk både for sin grusomhet og sin stupiditet.
Uansett utfall på slagmarken, vil Russland være den største taperen. Krig er kostbart, og den russiske økonomien har i gjennomsnitt vokst med bare 1 % per år siden landet ulovlig annekterte ukrainsk territorium i 2014. Russlands BNP har sunket fra 2300 milliarder dollar i 2013 til 1900 milliarder dollar i dagens valuta. Russland er ikke lenger en supermakt, men det den avdøde amerikanske senatoren John McCain uforglemmelig beskrev som «en bensinstasjon som gir seg ut for å være et land».
Faktisk har Russlands upålitelighet svekket landets troverdighet som energileverandør. De eneste sektorene i den russiske økonomien som vokser, er militæret og relatert infrastruktur, der statseide selskaper selger til staten til (sannsynligvis oppblåste) administrerte priser. Resten av økonomien har i beste fall stagnert.
Secure your copy of PS Quarterly: The Climate Crucible
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Climate Crucible, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
Det er akkurat dette som skjedde med Sovjetunionen – der økonomen Grigory Khanin og journalisten Vasily Selyunin oppdaget skjult inflasjon på omtrent 3 % per år. Et tegn på at noe tilsvarende skjer i dag er at den russiske sentralbanken holder styringsrenten på 19 %, mens den hevder at den årlige inflasjonen bare er 9,1 %. Ingen bør tro på slike tall. Mest sannsynlig forsøker myndighetene å kamuflere inflasjonen som reell vekst.
Skjult inflasjon antyder også at Vestens økonomiske sanksjoner er langt mer effektive enn mange observatører er klar over. Ja, det stemmer at Russlands samlede utenlandsgjeld falt fra 729 milliarder dollar ved utgangen av 2013 til bare 303 milliarder dollar ved utgangen av mars 2024, og statsgjelden er bare 14 % av BNP. Men dette hjelper lite ettersom Russland ikke kan låne penger i utlandet. I stedet må landet klare seg på skatteinntekter og reserver, og halvparten av landets valutareserver har vært frosset i vestlige jurisdiksjoner siden februar 2022. I mellomtiden har de likvide reservene i Russlands statlige fond falt til 55 milliarder dollar – som tilsvarer 2,8 % av BNP – i mars 2024 fra en topp på 183 milliarder dollar i 2021. Og mesteparten av det som er igjen, har blitt investert og er ikke likvide midler.
På grunn av disse restriktive rammebetingelsene har Russland vært nødt til å begrense sitt årlige budsjettunderskudd til 2 % av BNP siden den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Med et bruttonasjonalprodukt på 1900 milliarder dollar koster slike underskudd rundt 40 milliarder dollar per år, noe som innebærer at staten vil gå tom for reserver neste år, som Budanov har antydet. Selv om Russland øker både personskatten og selskapsskatten, vil ikke dette hjelpe noe særlig i en stagnerende økonomi. Og det er begrenset hvor mange obligasjoner myndighetene kan selge i hjemmemarkedet.
Vestlige teknologisanksjoner fortsetter også å skape problemer for Russland. Ikke bare er landet ekstremt isolert, men masseutvandringen av unge russere med høy utdanning, sovjetliknende undertrykkelse og Putins kleptokrati har gjort landet enda mer teknologisk tilbakestående. Myndighetene i Moskva har klart å dempe de verste virkningene ved å kjøpe sanksjonert vestlig teknologi fra Kina, Tyrkia og sentralasiatiske land, men Vesten har gradvis stengt disse kanalene gjennom sekundære sanksjoner.
Samtidig har Russlands våpeneksport kollapset, fordi landet trenger alle våpen til eget bruk. Til sin store skam har myndighetene i Moskva vært tvunget til å importere artillerigranater fra sin enda mer tilbakestående nabo, Nord-Korea. Selv om Russland har fortsatt å produsere, har våpnene vist seg å være av dårlig kvalitet. Det er verdt å huske at våpenproduksjonen i Nazi-Tyskland nådde sitt høydepunkt i juli 1944 til tross for måneder med intens vestlig bombing. Til syvende og sist er det kvalitet, ikke kvantitet, som kan utgjøre forskjellen.
Putin er også i ferd med å gå tom for soldater. USA anslår at 120 000 russiske soldater har blitt drept og ytterligere 180 000 skadet. Selv om Putin nettopp har beordret at den russiske hæren skal øke med 180 000 soldater, tyder Russlands rapporterte arbeidsledighet, som er 2,4 %, på at tilgangen på arbeidskraft allerede er sterkt begrenset. Og med tanke på at mer enn én million friske russere flyktet fra landet bare i 2022, mener mange at Putin ikke tør å iverksette en ny stormobilisering.
Hvis vi tar med alle de skjulte kostnadene, vil Russland sannsynligvis bruke rundt 190 milliarder dollar, eller 10 % av BNP, på krigen i år. Dette tallet utgjør trolig toppen av det de kan bruke av penger, gitt de begrensningene som vestlige økonomiske sanksjoner påfører landet. Når russiske myndigheter ikke lenger kan finansiere et budsjettunderskudd, vil de måtte kutte offentlige utgifter, og landets ikke-militære utgifter har allerede blitt skåret ned til beinet.
Til sammenligning har Ukraina holdt Russland i sjakk ved å bruke omtrent 100 milliarder dollar per år på krigen – halvparten fra sitt eget budsjett og halvparten i form av våpen donert fra utlandet. Gitt at Russland betaler sine soldater (og familiene til døde soldater) mye mer, og at landets våpen er av dårlig kvalitet, kunne Ukraina ha vunnet krigen hvis landet hadde ytterligere 50 milliarder dollar per år – samt grønt lys til å bombe militære mål inne i Russland.
Vesten kan sørge for denne summen ved å beslaglegge statlige russiske midler, som har blitt frosset i utlandet, til en verdi av 300 milliarder dollar. Disse pengene er avgjørende for at Ukraina skal kunne forsvare seg mot angriperen og gjenopprette sin territorielle integritet.
Oversatt av Marius Gustavson