CAMBRIDGE – Det amerikanske aksjemarkedet har vært i voldsom vekst de siste to årene. S&P 500 har økt med omtrent 40 % siden Joe Biden tiltrådte som president i januar 2021. De amerikanske aksjeindeksene S&P, Dow Jones og NASDAQ setter stadig nye rekorder. Samtidig har dollaren styrket seg kraftig mot alle større valutaer, mens gullprisen steg til rekordhøye 2470 dollar per unse tidligere denne måneden.
Økonomer og kommentatorer sliter med å forklare disse trendene. Den økte prisen på gull kan tilskrives en økt oppfatning av risiko som følge av politisk og geopolitisk usikkerhet. Men dette forklarer ikke den kraftige oppgangen i aksjemarkedet. Derimot kan nedgangen i volatilitetsindeksen (VIX) siden 2022 bidra til å forklare oppgangen i det amerikanske aksjemarkedet, men ikke den kraftige oppgangen i prisen på gull.
En mulig forklaring på aksjeoppgangen er den raske fremveksten av kunstig intelligens siden slutten av 2022, noe som har fått aksjene til selskaper som databrikkeprodusenten NVIDIA til å skyte i været. Men selv om teknologisektoren har opplevd den største oppgangen – og fått mest oppmerksomhet – har markedet steget jevnt og trutt over hele linjen, selv når man ser bort fra teknologiaksjene.
Noen mener at forklaringen på de stigende prisene på aksjer og gull ligger i amerikansk pengepolitikk. Amerikanske renter har økt de siste to og et halvt årene, inkludert lange renter. Dette skulle ha bidratt til å redusere prisene på aksjer og råvarer. Vanligvis faller aksjemarkedene når rentene stiger, gitt at andre faktorer forblir uendret. Årsaken er at renteøkninger reduserer nåverdien av fremtidige bedriftsoverskudd, noe som får investorer til å skifte fra aksjer til obligasjoner. Dessuten pleier gullprisen å falle når realrenter (inflasjonsjusterte renter) stiger og vice versa.
Hvordan kan noen da hevde at amerikansk pengepolitikk kan forklare oppgangen i aksjer og gull? Argumentet er at markedsinvestorer, helt naturlig, forventer at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil begynne å føre en mindre stram pengepolitikk senere i år, noe som teoretisk sett kan forklare både de høye aksje- og gullprisene.
Så hva forklarer utviklingen i finansmarkedene i den senere tid? Er det innstrammingen i den amerikanske pengepolitikken de siste to årene eller dagens forventninger om en mindre stram pengepolitikk i fremtiden?
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
For å finne svar på dette, kan vi se på valutamarkedet. Det sterkeste beviset som går imot den monetære forklaringen på de høye prisene på aksjer og gull, er at den amerikanske dollaren også har styrket seg. Den ligger omtrent 14 % høyere enn det den gjorde for tre år siden. Hvis realrentene var lave eller forventet å falle, ville dollaren ha svekket seg i løpet av denne perioden.
En annen mulig forklaring på gullprisens oppsving er at mange land har begynt å diversifisere seg bort fra dollaren, spesielt mulige amerikanske motstandere som Kina. Men hvis dette var den rette forklaringen, ville dollaren ha svekket seg i stedet for å nå sitt høyeste nivå på 20 år. Dessuten er det lite bevis for at økte geopolitiske spenninger mellom USA og Kina fører til et globalt skifte bort fra dollaren, i det minste så langt.
En annen forklaring på at aksjepriser, gullprisen og dollaren har steget samtidig er den sterke amerikanske økonomien som fører til kraftig etterspørsel etter denne type aktiva.
Den amerikanske økonomiske veksten svekket seg riktignok i 2023 – til 2,5 %. Men dette er fortsatt høyere enn den gjennomsnittlige årlige veksten så langt i dette århundret – rundt 2 % siden 2001. Konsumetterspørselen er fortsatt sterk, styrket av Biden-administrasjonens viktigste gjennomslagi den økonomiske politikken – spesielt CHIPS and Science Act, Infrastructure Investment and Jobs Act og Inflation Reduction Act – som bidro til høyere økonomisk vekst i 2021 og 2022.
Av større betydning er det at den økonomiske aktiviteten konsekvent har overgått forventningene de siste tre årene. For to år siden var den rådende troen blant analytikere og allmennheten at USA var på randen av, eller allerede befant seg i, en resesjon. Men i motsetning til disse forventningene har reelt BNP fortsatt å vokse.
Veksten i BNP var eksepsjonelt høy i 2021, og den økonomiske aktiviteten fortsatte å overraske positivt i 2022 og 2023, til tross for de dystre spådommene om en langvarig nedgang. Veksten har fortsatt, så langt, i 2024. Og selv om verken demokrater eller republikanere er tilbøyelige til å reversere den ekspansive finanspolitikken som har blitt ført, for å dempe veksten i statsgjelden, er etterspørselen etter amerikanske aktiva, som en trygg havn, fortsatt sterk. Dette antyder at globale investorer har tro på at den amerikanske økonomien er sterk og stabil.
Hver gang veksten overgår forventningene, øker etterspørselen etter amerikanske aksjer, gull og dollar. Men det gjenstår å se om disse trendene vil vedvare etter presidentvalget i november.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
The International Monetary Fund’s surcharge policy has led to an unseemly state of affairs: countries in financial distress have become the largest source of net revenue to the Fund in recent years. These surcharges must be eliminated or, at the very least, adjusted to reduce the excessive burden on highly indebted countries.
decry the counterproductive practice of imposing additional fees on countries in debt distress.
When it comes to alleviating the severe demographic crisis that China faces, prohibiting international adoptions of Chinese children amounts to a mere drop in the bucket. Still, the government's decision to do so is significant, as it reflects a long-overdue recognition that people should not be viewed as a burden.
welcomes the government's apparent recognition that a severe demographic crisis looms.
With less than two months to go until the US presidential election, the candidates’ opposing worldviews, objectives, and priorities – and their implications for international relations, the economy, and democracy – have come into sharper focus. While it is impossible to know exactly what a leader will do once in office, the contours of both a Donald Trump and a Kamala Harris presidency are remarkably well defined.
CAMBRIDGE – Det amerikanske aksjemarkedet har vært i voldsom vekst de siste to årene. S&P 500 har økt med omtrent 40 % siden Joe Biden tiltrådte som president i januar 2021. De amerikanske aksjeindeksene S&P, Dow Jones og NASDAQ setter stadig nye rekorder. Samtidig har dollaren styrket seg kraftig mot alle større valutaer, mens gullprisen steg til rekordhøye 2470 dollar per unse tidligere denne måneden.
Økonomer og kommentatorer sliter med å forklare disse trendene. Den økte prisen på gull kan tilskrives en økt oppfatning av risiko som følge av politisk og geopolitisk usikkerhet. Men dette forklarer ikke den kraftige oppgangen i aksjemarkedet. Derimot kan nedgangen i volatilitetsindeksen (VIX) siden 2022 bidra til å forklare oppgangen i det amerikanske aksjemarkedet, men ikke den kraftige oppgangen i prisen på gull.
En mulig forklaring på aksjeoppgangen er den raske fremveksten av kunstig intelligens siden slutten av 2022, noe som har fått aksjene til selskaper som databrikkeprodusenten NVIDIA til å skyte i været. Men selv om teknologisektoren har opplevd den største oppgangen – og fått mest oppmerksomhet – har markedet steget jevnt og trutt over hele linjen, selv når man ser bort fra teknologiaksjene.
Noen mener at forklaringen på de stigende prisene på aksjer og gull ligger i amerikansk pengepolitikk. Amerikanske renter har økt de siste to og et halvt årene, inkludert lange renter. Dette skulle ha bidratt til å redusere prisene på aksjer og råvarer. Vanligvis faller aksjemarkedene når rentene stiger, gitt at andre faktorer forblir uendret. Årsaken er at renteøkninger reduserer nåverdien av fremtidige bedriftsoverskudd, noe som får investorer til å skifte fra aksjer til obligasjoner. Dessuten pleier gullprisen å falle når realrenter (inflasjonsjusterte renter) stiger og vice versa.
Hvordan kan noen da hevde at amerikansk pengepolitikk kan forklare oppgangen i aksjer og gull? Argumentet er at markedsinvestorer, helt naturlig, forventer at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil begynne å føre en mindre stram pengepolitikk senere i år, noe som teoretisk sett kan forklare både de høye aksje- og gullprisene.
Så hva forklarer utviklingen i finansmarkedene i den senere tid? Er det innstrammingen i den amerikanske pengepolitikken de siste to årene eller dagens forventninger om en mindre stram pengepolitikk i fremtiden?
PS Events: Climate Week NYC 2024
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
For å finne svar på dette, kan vi se på valutamarkedet. Det sterkeste beviset som går imot den monetære forklaringen på de høye prisene på aksjer og gull, er at den amerikanske dollaren også har styrket seg. Den ligger omtrent 14 % høyere enn det den gjorde for tre år siden. Hvis realrentene var lave eller forventet å falle, ville dollaren ha svekket seg i løpet av denne perioden.
En annen mulig forklaring på gullprisens oppsving er at mange land har begynt å diversifisere seg bort fra dollaren, spesielt mulige amerikanske motstandere som Kina. Men hvis dette var den rette forklaringen, ville dollaren ha svekket seg i stedet for å nå sitt høyeste nivå på 20 år. Dessuten er det lite bevis for at økte geopolitiske spenninger mellom USA og Kina fører til et globalt skifte bort fra dollaren, i det minste så langt.
En annen forklaring på at aksjepriser, gullprisen og dollaren har steget samtidig er den sterke amerikanske økonomien som fører til kraftig etterspørsel etter denne type aktiva.
Den amerikanske økonomiske veksten svekket seg riktignok i 2023 – til 2,5 %. Men dette er fortsatt høyere enn den gjennomsnittlige årlige veksten så langt i dette århundret – rundt 2 % siden 2001. Konsumetterspørselen er fortsatt sterk, styrket av Biden-administrasjonens viktigste gjennomslagi den økonomiske politikken – spesielt CHIPS and Science Act, Infrastructure Investment and Jobs Act og Inflation Reduction Act – som bidro til høyere økonomisk vekst i 2021 og 2022.
Av større betydning er det at den økonomiske aktiviteten konsekvent har overgått forventningene de siste tre årene. For to år siden var den rådende troen blant analytikere og allmennheten at USA var på randen av, eller allerede befant seg i, en resesjon. Men i motsetning til disse forventningene har reelt BNP fortsatt å vokse.
Veksten i BNP var eksepsjonelt høy i 2021, og den økonomiske aktiviteten fortsatte å overraske positivt i 2022 og 2023, til tross for de dystre spådommene om en langvarig nedgang. Veksten har fortsatt, så langt, i 2024. Og selv om verken demokrater eller republikanere er tilbøyelige til å reversere den ekspansive finanspolitikken som har blitt ført, for å dempe veksten i statsgjelden, er etterspørselen etter amerikanske aktiva, som en trygg havn, fortsatt sterk. Dette antyder at globale investorer har tro på at den amerikanske økonomien er sterk og stabil.
Hver gang veksten overgår forventningene, øker etterspørselen etter amerikanske aksjer, gull og dollar. Men det gjenstår å se om disse trendene vil vedvare etter presidentvalget i november.
Oversatt av Marius Gustavson