LUXEMBOURG – Verden må finne en annen måte å takle klimakrisen på. Med dagens tilnærming går det for sakte; vi står i fare for ikke å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen og dempe dens negative virkninger. Folk har gått lei av politiske proklamasjoner og krever handling.
Den utbredte uroen kommer til syne i den årlige klimaspørreundersøkelsen til Den europeiske investeringsbanken (EIB). Rundt 75 % av spurte EU-borgere, 69 % av briter og 59% av amerikanere sier de er mer bekymret for klimakrisen enn det myndighetene er i landet der de bor. Og rundt halvparten av respondentene sier myndighetens manglende handlingsevne er hovedutfordringen for å løse klimakrisen.
[Figur 1]
For de av oss som leder offentlige organisasjoner, bør disse funnene få varselbjellene til å ringe. Hvis borgere ikke lenger har tillit til at myndighetene gjør nok med klimaendringene, kan det være mange som tenker at det ikke er noe håp — og som dermed gir opp. Det vil da bli enda vanskeligere for myndighetene å sikre oppslutning om tiltakene og planene som er avgjørende for vår felles framtid.
Vi kan ikke la dette skje. For å styrke innbyggernes tillit bør myndighetene investere storstilt i konkrete klimaprosjekter og innovasjon — og det bør de begynne å gjøre umiddelbart. Det grønne skiftet gir enorme muligheter for næringslivet. Og politiske beslutningstakere bør være smarte nok til å gripe denne anledningen. Den kommende klimakonferansen i Glasgow (COP26) vil vise om myndighetene er i stand til å innfri sine løfter om effektive tiltak. Det som skjer under konferansen er dermed avgjørende for om tilliten blir styrket eller svekket.
EU leder an med omfattende forpliktelser, deriblant et løfte om å redusere klimagassutslippene med 55 % innen 2030 (sammenlignet med utslippsnivået i 1990). Og som EUs klimabank, går Den europeiske investeringsbanken i bresjen for denne satsningen med løfter om å sette av 1000 milliarder euro til investeringer i klimatiltak og miljømessig bærekraft innen 2030.
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Vi er nå inne i et helt avgjørende tiår for å håndtere klimaendringene og tapet av biologisk mangfold. I alle landene der spørreundersøkelsen ble gjennomført, mener et stort flertall av befolkningen (93 % i Kina, 81 % i EU, 74 % i Storbritannia og 59 % i USA) at klimaendringene er den største utfordringen vi står overfor dette århundret. Likevel er det mange som ikke har tro på at vi vil klare å nå målene vi har satt oss. I EU tror 58 % av befolkningen at landet de lever i ikke vil klare å kutte drastisk i CO2-utslippene innen 2050. Tilsvarende tall er 55 % i Storbritannia og 49 % i USA.
[Figur 2]
Betyr dette at våre innbyggere har avfunnet seg med miljøkatastrofe? Ikke ennå. Et knapt flertall av briter og EU-borgere tror at den beste måten å bekjempe klimaendringene på er radikale endringer av måten vi lever livene våre på. Men vi trenger teknologisk innovasjon for å muliggjøre disse omstillingene. Dette er i tråd med svarene til amerikanske og kinesiske respondenter om hva som er den beste veien framover.
Uansett trumfer investeringer over atferdsendringer. I 2020 førte pandemi-relaterte restriksjoner av bevegelighet og økonomisk aktivitet til et fall på 5,8 % i globale klimagassutslipp. Det kan virke som gode nyheter, men er egentlig et mål på hvor vanskelig det vil være å oppnå tilsvarende reduksjoner hvert år fra nå av.
Vi trenger en teknologisk revolusjon. Og når den kommer, må vi være klare til å finansiere den. Tiår med investeringer i fornybar energi har gitt resultater. Vind- og solkraft er i dag svært utbredt og konkurransedyktig teknologi. Hvis alle EUs sjåfører bytter til et elektrisk kjøretøy i morgen, vil eksisterende vindturbiner være i stand til å forsyne 85 % av elektrisiteten som trengs for å drive dem, ifølge beregninger fra EIBs mobilitetseksperter.
Nå må vi skalere opp banebrytende teknologi som grønn hydrogen og avanserte energilagringssystemer. EU er verdensledende på dette området — med 75 % flere patenter i grønn digital teknologi enn USA (og fire ganger så mange som Kina). EU kan også dele på ekspertise innen områder som fornybar energi, klimatilpasning, flomtiltak, avanserte værvarslingsverktøy og motstandsdyktig infrastruktur.
I tillegg har en tredjedel av pengene til den europeiske økonomiske opphentingsplanen — NextGenerationEU som beløper seg til 2000 milliarder euro — og EUs langtidsbudsjett blitt satt av til European Green Deal. Men for å møte utfordringen trenger vi en Global Green Deal som kan mobilisere det fulle innovative potensialet og de finansielle musklene til privat sektor. Ved å eksportere banebrytende miljøvennlig teknologi, kan EU knytte sammen de som organiserer klimatiltak, de som innoverer og de som styrer den økonomiske utviklingen. Dette er bærebjelkene som en bærekraftig global økonomi vil hvile på.
Det er helt klart potensielle problemer knyttet til det grønne skiftet. Dersom vi skal håndtere disse problemene, må vi iverksette tiltak umiddelbart. De som blir hardest rammet av skiftet bort fra forurensende næringer må støttes gjennom kompensatoriske investeringer. Samtidig som vi utvikler ny, banebrytende teknologi, må vi samtidig ta hensyn til behovet for vedvarende, massive investeringer i allerede godt utviklet klimateknologi som vindparker. Tilsvarende kan effektivitetsøkende investeringer gjøre et stort innhogg i de 35 % av klimagassutslippene som kommer fra bygninger — den største enkeltstående kategorien av energiforbrukere. Og energisystemsintegrasjon (gjennom et indre marked for energi) kan bidra sterkt til å oppnå EUs karbon-nøytralitetsmål.
Det er helt nødvendig for politiske beslutningstakere å fjerne investeringsbarrierer, som usikkerhet knyttet til reguleringsregimet og fragmenterte markeder — spesielt nå som COVID-19 har skapt ytterligere problemer som et høyt gjeldsnivå i privat sektor. Ifølge EIBs investeringsrapport for 2020/2021, planlegger 45 % av EUs bedrifter å kutte i eller utsette investeringsplaner som følge av pandemien.
Budskapet fra årets klimaspørreundersøkelse er klar. Myndigheter må iverksette tiltak nå dersom de skal opprettholde innbyggernes støtte og engasjement. Dette betyr at vi må iverksette umiddelbare klimainvesteringer i svært stor skala — med stor vektlegging av innovasjon og mulighetene knyttet til en ny og revitalisert økonomi. Europa, med sin oppfinnsomhet og finansielle muskler, må spille en sentral rolle i denne globale transformasjonen.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
At the end of a year of domestic and international upheaval, Project Syndicate commentators share their favorite books from the past 12 months. Covering a wide array of genres and disciplines, this year’s picks provide fresh perspectives on the defining challenges of our time and how to confront them.
ask Project Syndicate contributors to select the books that resonated with them the most over the past year.
LUXEMBOURG – Verden må finne en annen måte å takle klimakrisen på. Med dagens tilnærming går det for sakte; vi står i fare for ikke å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen og dempe dens negative virkninger. Folk har gått lei av politiske proklamasjoner og krever handling.
Den utbredte uroen kommer til syne i den årlige klimaspørreundersøkelsen til Den europeiske investeringsbanken (EIB). Rundt 75 % av spurte EU-borgere, 69 % av briter og 59% av amerikanere sier de er mer bekymret for klimakrisen enn det myndighetene er i landet der de bor. Og rundt halvparten av respondentene sier myndighetens manglende handlingsevne er hovedutfordringen for å løse klimakrisen.
[Figur 1]
For de av oss som leder offentlige organisasjoner, bør disse funnene få varselbjellene til å ringe. Hvis borgere ikke lenger har tillit til at myndighetene gjør nok med klimaendringene, kan det være mange som tenker at det ikke er noe håp — og som dermed gir opp. Det vil da bli enda vanskeligere for myndighetene å sikre oppslutning om tiltakene og planene som er avgjørende for vår felles framtid.
Vi kan ikke la dette skje. For å styrke innbyggernes tillit bør myndighetene investere storstilt i konkrete klimaprosjekter og innovasjon — og det bør de begynne å gjøre umiddelbart. Det grønne skiftet gir enorme muligheter for næringslivet. Og politiske beslutningstakere bør være smarte nok til å gripe denne anledningen. Den kommende klimakonferansen i Glasgow (COP26) vil vise om myndighetene er i stand til å innfri sine løfter om effektive tiltak. Det som skjer under konferansen er dermed avgjørende for om tilliten blir styrket eller svekket.
EU leder an med omfattende forpliktelser, deriblant et løfte om å redusere klimagassutslippene med 55 % innen 2030 (sammenlignet med utslippsnivået i 1990). Og som EUs klimabank, går Den europeiske investeringsbanken i bresjen for denne satsningen med løfter om å sette av 1000 milliarder euro til investeringer i klimatiltak og miljømessig bærekraft innen 2030.
HOLIDAY SALE: PS for less than $0.7 per week
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Vi er nå inne i et helt avgjørende tiår for å håndtere klimaendringene og tapet av biologisk mangfold. I alle landene der spørreundersøkelsen ble gjennomført, mener et stort flertall av befolkningen (93 % i Kina, 81 % i EU, 74 % i Storbritannia og 59 % i USA) at klimaendringene er den største utfordringen vi står overfor dette århundret. Likevel er det mange som ikke har tro på at vi vil klare å nå målene vi har satt oss. I EU tror 58 % av befolkningen at landet de lever i ikke vil klare å kutte drastisk i CO2-utslippene innen 2050. Tilsvarende tall er 55 % i Storbritannia og 49 % i USA.
[Figur 2]
Betyr dette at våre innbyggere har avfunnet seg med miljøkatastrofe? Ikke ennå. Et knapt flertall av briter og EU-borgere tror at den beste måten å bekjempe klimaendringene på er radikale endringer av måten vi lever livene våre på. Men vi trenger teknologisk innovasjon for å muliggjøre disse omstillingene. Dette er i tråd med svarene til amerikanske og kinesiske respondenter om hva som er den beste veien framover.
Uansett trumfer investeringer over atferdsendringer. I 2020 førte pandemi-relaterte restriksjoner av bevegelighet og økonomisk aktivitet til et fall på 5,8 % i globale klimagassutslipp. Det kan virke som gode nyheter, men er egentlig et mål på hvor vanskelig det vil være å oppnå tilsvarende reduksjoner hvert år fra nå av.
Vi trenger en teknologisk revolusjon. Og når den kommer, må vi være klare til å finansiere den. Tiår med investeringer i fornybar energi har gitt resultater. Vind- og solkraft er i dag svært utbredt og konkurransedyktig teknologi. Hvis alle EUs sjåfører bytter til et elektrisk kjøretøy i morgen, vil eksisterende vindturbiner være i stand til å forsyne 85 % av elektrisiteten som trengs for å drive dem, ifølge beregninger fra EIBs mobilitetseksperter.
Nå må vi skalere opp banebrytende teknologi som grønn hydrogen og avanserte energilagringssystemer. EU er verdensledende på dette området — med 75 % flere patenter i grønn digital teknologi enn USA (og fire ganger så mange som Kina). EU kan også dele på ekspertise innen områder som fornybar energi, klimatilpasning, flomtiltak, avanserte værvarslingsverktøy og motstandsdyktig infrastruktur.
I tillegg har en tredjedel av pengene til den europeiske økonomiske opphentingsplanen — NextGenerationEU som beløper seg til 2000 milliarder euro — og EUs langtidsbudsjett blitt satt av til European Green Deal. Men for å møte utfordringen trenger vi en Global Green Deal som kan mobilisere det fulle innovative potensialet og de finansielle musklene til privat sektor. Ved å eksportere banebrytende miljøvennlig teknologi, kan EU knytte sammen de som organiserer klimatiltak, de som innoverer og de som styrer den økonomiske utviklingen. Dette er bærebjelkene som en bærekraftig global økonomi vil hvile på.
Det er helt klart potensielle problemer knyttet til det grønne skiftet. Dersom vi skal håndtere disse problemene, må vi iverksette tiltak umiddelbart. De som blir hardest rammet av skiftet bort fra forurensende næringer må støttes gjennom kompensatoriske investeringer. Samtidig som vi utvikler ny, banebrytende teknologi, må vi samtidig ta hensyn til behovet for vedvarende, massive investeringer i allerede godt utviklet klimateknologi som vindparker. Tilsvarende kan effektivitetsøkende investeringer gjøre et stort innhogg i de 35 % av klimagassutslippene som kommer fra bygninger — den største enkeltstående kategorien av energiforbrukere. Og energisystemsintegrasjon (gjennom et indre marked for energi) kan bidra sterkt til å oppnå EUs karbon-nøytralitetsmål.
Det er helt nødvendig for politiske beslutningstakere å fjerne investeringsbarrierer, som usikkerhet knyttet til reguleringsregimet og fragmenterte markeder — spesielt nå som COVID-19 har skapt ytterligere problemer som et høyt gjeldsnivå i privat sektor. Ifølge EIBs investeringsrapport for 2020/2021, planlegger 45 % av EUs bedrifter å kutte i eller utsette investeringsplaner som følge av pandemien.
Budskapet fra årets klimaspørreundersøkelse er klar. Myndigheter må iverksette tiltak nå dersom de skal opprettholde innbyggernes støtte og engasjement. Dette betyr at vi må iverksette umiddelbare klimainvesteringer i svært stor skala — med stor vektlegging av innovasjon og mulighetene knyttet til en ny og revitalisert økonomi. Europa, med sin oppfinnsomhet og finansielle muskler, må spille en sentral rolle i denne globale transformasjonen.
Oversatt av Marius Gustavson