Nyhetsdekningen rundt om i verden har rettet oppmerksomheten mot en utfordring som bare vil blir større og større og som vi må ta på alvor. Det er ingen andre steder det er mer påtvingende å iverksette kjøletiltak enn i byene der gater, bygninger, næringsvirksomhet og kjøretøy kan bidra til å øke temperaturen med katastrofale fire grader celsius innen utgangen av dette århundret. Og de som er utsatt for den største faren er verdens fattigste.
Vi er i ferd med å finne frem til løsninger, men dette arbeidet må skje raskere enn det vi har sett til nå. Under fjorårets klimakonferanse i regi av FN (COP26), publiserte Cool Coalition en omfattende håndbok om bærekraftig nedkjøling av urbane områder. (Cool Coalition er et partnerskap mellom 120 organisasjoner ledet av FNs miljøprogram og som inkluderer miljøorganisasjonen RMI.)
Forrige måned i Davos lanserte Cool Coalition og Adrienne Arsht-Rockefeller Foundation Resilience Center en nettbasert plattform (Heat Action Platform) som gjør det lettere for politiske beslutningstakere og byplanleggere å finne frem til de løsningene som er mest relevante for dem.
For å ligge i forkant av utviklingen, må kommunale ledere iverksette mange tiltak, deriblant en smartere utforming av byene. For å kunne trekke kald luft gjennom en by, kan byplanleggere og eiendomsutviklere orientere gater og bygninger etter eksisterende luftstrømmer og utvikle mer strategisk plasserte grønne og blå byrom. De kan også skape ferdselsårer med mer skygge for fotgjengere og syklister og planlegge mer varierte bygninger og arealer til flerbruk som også kan anvendes til effektive kjølesystemer for større områder (som en hel bydel). Og de bør sørge for mindre trafikk som slipper ut varme.
Dersom man planter flere trær i asfaltjungelen, kan det også gjøre en betydelig forskjell. Urbane skogområder og parker kan være opp til syv grader kaldere enn nabolag uten trær. Og en gate med trær langs sidene kan være tre grader kaldere enn en gate uten trær. Flere byer rundt om i verden, som Freetown og Athen samt Melbourne og Milano, har allerede sett hvilke positive resultater som kan oppnås ved å bruke urban natur som en kjølemekanisme — noe som også bidrar til å fange opp karbon, øke det biologiske mangfoldet, legge til rette for fritidsaktiviteter og gjøre det lettere å håndtere stormvann.
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Et annet fornuftig tiltak er å endre overflatene på bakke og bygg i byene våre slik at byene støter fra seg varmen fremfor å absorbere den. En typisk asfaltert vei absorberer opp til 95 % av sola som skinner på den, mens veier og fortau laget av betong absorberer opp til 75 %.
Disse glohete overflatene går hardest utover de som må jobbe utendørs, de som ikke har eget kjøretøy og de fattige som lever i nabolag der slike materialer dominerer. Dersom vi bruker bygningsmaterialer som reflekterer sollyset med 10 % mer enn det som er der fra før, kan vi redusere temperaturene med opp til fem grader celsius. Det er en forskjell som potensielt kan redde liv.
Bedre bygninger er også viktig. Dersom man forsøker å kjøle ned en dårlig utformet bygning ved bruk av et luftkjølingssystem, er det som å la tappekranen renne ned i en bøtte som lekker. Godt utformede bygninger, derimot, kan minimere behovet for luftkjøling. F.eks. koster «kjølige tak» (med lys farge som reflekterer sollyset) lite og kan støte bort 90 % av varmeenergien som treffer dem. Dette kan utgjøre en stor forskjell selv der andre tiltak ikke er mulige å iverksette, slik som i ikke-godkjente boliger.
Passive effektivitetstiltak for bygninger — som retning på byggene, isolering, refleksjon, skygger og ventilasjon — er ikke noe nytt. Men vi må vedta mer ambisiøse lover og regler for bygninger og sette en høyere standard. Og vi må investere i den institusjonelle kapasiteten slik at vi klarer å håndheve disse lovene og reglene.
Luftkondisjonering, der det er i bruk, kan også gjøres mer klimavennlig. I dag er luftkondisjonering både en kilde til økt produktivitet og en betydelig kilde til urban varme og utslipp. Innen 2050 kan nedkjølingsenheter bruke like mye energi som dagens amerikanske, tyske og japanske økonomi til sammen. Det vanligste kjølemiddelet, som brukes til luftkondisjonering, kan gi nesten 2000 ganger mer bidrag til global oppvarming (per enhet med utslipp) enn karbondioksid. Regulerende myndigheter må derfor sette standarder som får de verste luftkondisjoneringsenhetene bort fra markedet. I tillegg må offentlig og privat sektor samarbeide om markedsføringskampanjer, finansieringsløsninger og incentiver for å få forbrukere til å kjøpe mer klimavennlige produkter.
Byplanleggere og eiendomsutviklere bør også vurdere kjølesystemer for hele nabolag og bydeler. Dette er systemer der én kilde kan kjøle ned mange bygninger. Disse systemene kan by på stordriftsfordeler uten å varme opp byluften like mye som enkeltstående luftkondisjoneringsenheter. Derfor bør disse systemene være den teknologien som man først og fremst velger ved utviklingen av nye store eiendomsprosjekter (næringseiendommer, boliger og flerbruksprosjekter) — samt ved byutvikling og utforming av universitetsområder.
Avslutningsvis vil vi si at i enkelte byer bør politiske beslutningstakere vurdere hva de skal gjøre for å beskytte de mest sårbare der det ikke er mulig å iverksette andre kostbare tiltak. I India kan man høre følgende spøk: Årsaken til at Bollywood-filmer er så lange er fordi filmskaperne ønsker å gi folk en mulighet til å oppholde seg fire timer i en nedkjølt kinosal. Men som denne vårens voldsomme hetebølge har vist, er verdien av nedkjølte rom ikke lenger noe å spøke med.
Byer som ligger i områder som gjerne blir utsatt for ekstrem varme, må investere i en rekke fellesarealer som er tilgjengelige for de mest sårbare når varme og fuktighet overstiger det mennesker kan tåle. Dette kan være snakk om kinoer, kjøpesentre, skoler, kirker, moskeer synagoger, templer, svømmebassenger, parker, bussterminaler, togstasjoner m.m. samt fellesarealer som er laget spesifikt for at folk skal kunne kjøle seg ned. Dersom disse fellesarealene er utstyrt med strømaggregat, drikkevann, medisinsk utstyr, faglært personell og informasjonsmateriale om hete-helse, vil de være enda mer anvendelige i krisesituasjoner.
Man kan hevde at ekstrem varme er den største utfordringen vi står overfor knyttet til klimarettferdighet. Blant 1,7 milliarder urbane innbyggere som nå er utsatt for ekstrem varme, bor de fleste i raskt voksende byer i fattige land. Og de fleste mangler tilgang på nedkjølte bygninger og biler som mennesker i avanserte økonomier tar for gitt.
Vi må gjøre noe med disse skjevhetene. Det bør stå høyt på den globale dagsorden. Cool Coalition er i oppstartingsfasen i India. Her har myndighetene allerede utformet verdens første nasjonale nedkjølingsplan, og politiske ledere i byer og på delstatsnivå har i betydelig grad forpliktet seg til å gjøre noe med farene knyttet til ekstrem varme.
Men vi må gjøre mer. Lanseringen av Global Energy Alliance for People and Planet — med 10 milliarder dollar i finansiering — har vist at det internasjonale samfunnet fortsatt er i stand til å mobilisere slik at vi kan dempe og tilpasse oss virkningene av klimaendringene. Bruk av fornybar energi og forbedret tilgang til ren energi er fortsatt svært viktige mål. Men bedre tilpasningsdyktighet i møte med hete og innføring av bærekraftige kjøletiltak, har også blitt viktige prioriteringer. Vi må iverksette tiltak nå for å hjelpe verdens varmeste byer med å kjøle seg ned.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
At the end of a year of domestic and international upheaval, Project Syndicate commentators share their favorite books from the past 12 months. Covering a wide array of genres and disciplines, this year’s picks provide fresh perspectives on the defining challenges of our time and how to confront them.
ask Project Syndicate contributors to select the books that resonated with them the most over the past year.
WASHINGTON, DC – Ekstrem varme er nå et hett tema. Årets overskrifter har vært like nådeløse som temperaturene: «Hetebølge-rekord i Spania», «Voldsom hetebølge i Sør-Asia», «Hete-rekord i Texas», «Kan man i det hele tatt si at dødelig hete er ‘ekstremt’ lenger?»
Nyhetsdekningen rundt om i verden har rettet oppmerksomheten mot en utfordring som bare vil blir større og større og som vi må ta på alvor. Det er ingen andre steder det er mer påtvingende å iverksette kjøletiltak enn i byene der gater, bygninger, næringsvirksomhet og kjøretøy kan bidra til å øke temperaturen med katastrofale fire grader celsius innen utgangen av dette århundret. Og de som er utsatt for den største faren er verdens fattigste.
Vi er i ferd med å finne frem til løsninger, men dette arbeidet må skje raskere enn det vi har sett til nå. Under fjorårets klimakonferanse i regi av FN (COP26), publiserte Cool Coalition en omfattende håndbok om bærekraftig nedkjøling av urbane områder. (Cool Coalition er et partnerskap mellom 120 organisasjoner ledet av FNs miljøprogram og som inkluderer miljøorganisasjonen RMI.)
Forrige måned i Davos lanserte Cool Coalition og Adrienne Arsht-Rockefeller Foundation Resilience Center en nettbasert plattform (Heat Action Platform) som gjør det lettere for politiske beslutningstakere og byplanleggere å finne frem til de løsningene som er mest relevante for dem.
For å ligge i forkant av utviklingen, må kommunale ledere iverksette mange tiltak, deriblant en smartere utforming av byene. For å kunne trekke kald luft gjennom en by, kan byplanleggere og eiendomsutviklere orientere gater og bygninger etter eksisterende luftstrømmer og utvikle mer strategisk plasserte grønne og blå byrom. De kan også skape ferdselsårer med mer skygge for fotgjengere og syklister og planlegge mer varierte bygninger og arealer til flerbruk som også kan anvendes til effektive kjølesystemer for større områder (som en hel bydel). Og de bør sørge for mindre trafikk som slipper ut varme.
Dersom man planter flere trær i asfaltjungelen, kan det også gjøre en betydelig forskjell. Urbane skogområder og parker kan være opp til syv grader kaldere enn nabolag uten trær. Og en gate med trær langs sidene kan være tre grader kaldere enn en gate uten trær. Flere byer rundt om i verden, som Freetown og Athen samt Melbourne og Milano, har allerede sett hvilke positive resultater som kan oppnås ved å bruke urban natur som en kjølemekanisme — noe som også bidrar til å fange opp karbon, øke det biologiske mangfoldet, legge til rette for fritidsaktiviteter og gjøre det lettere å håndtere stormvann.
HOLIDAY SALE: PS for less than $0.7 per week
At a time when democracy is under threat, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided. Subscribe now and save $50 on a new subscription.
Subscribe Now
Et annet fornuftig tiltak er å endre overflatene på bakke og bygg i byene våre slik at byene støter fra seg varmen fremfor å absorbere den. En typisk asfaltert vei absorberer opp til 95 % av sola som skinner på den, mens veier og fortau laget av betong absorberer opp til 75 %.
Disse glohete overflatene går hardest utover de som må jobbe utendørs, de som ikke har eget kjøretøy og de fattige som lever i nabolag der slike materialer dominerer. Dersom vi bruker bygningsmaterialer som reflekterer sollyset med 10 % mer enn det som er der fra før, kan vi redusere temperaturene med opp til fem grader celsius. Det er en forskjell som potensielt kan redde liv.
Bedre bygninger er også viktig. Dersom man forsøker å kjøle ned en dårlig utformet bygning ved bruk av et luftkjølingssystem, er det som å la tappekranen renne ned i en bøtte som lekker. Godt utformede bygninger, derimot, kan minimere behovet for luftkjøling. F.eks. koster «kjølige tak» (med lys farge som reflekterer sollyset) lite og kan støte bort 90 % av varmeenergien som treffer dem. Dette kan utgjøre en stor forskjell selv der andre tiltak ikke er mulige å iverksette, slik som i ikke-godkjente boliger.
Passive effektivitetstiltak for bygninger — som retning på byggene, isolering, refleksjon, skygger og ventilasjon — er ikke noe nytt. Men vi må vedta mer ambisiøse lover og regler for bygninger og sette en høyere standard. Og vi må investere i den institusjonelle kapasiteten slik at vi klarer å håndheve disse lovene og reglene.
Luftkondisjonering, der det er i bruk, kan også gjøres mer klimavennlig. I dag er luftkondisjonering både en kilde til økt produktivitet og en betydelig kilde til urban varme og utslipp. Innen 2050 kan nedkjølingsenheter bruke like mye energi som dagens amerikanske, tyske og japanske økonomi til sammen. Det vanligste kjølemiddelet, som brukes til luftkondisjonering, kan gi nesten 2000 ganger mer bidrag til global oppvarming (per enhet med utslipp) enn karbondioksid. Regulerende myndigheter må derfor sette standarder som får de verste luftkondisjoneringsenhetene bort fra markedet. I tillegg må offentlig og privat sektor samarbeide om markedsføringskampanjer, finansieringsløsninger og incentiver for å få forbrukere til å kjøpe mer klimavennlige produkter.
Byplanleggere og eiendomsutviklere bør også vurdere kjølesystemer for hele nabolag og bydeler. Dette er systemer der én kilde kan kjøle ned mange bygninger. Disse systemene kan by på stordriftsfordeler uten å varme opp byluften like mye som enkeltstående luftkondisjoneringsenheter. Derfor bør disse systemene være den teknologien som man først og fremst velger ved utviklingen av nye store eiendomsprosjekter (næringseiendommer, boliger og flerbruksprosjekter) — samt ved byutvikling og utforming av universitetsområder.
Avslutningsvis vil vi si at i enkelte byer bør politiske beslutningstakere vurdere hva de skal gjøre for å beskytte de mest sårbare der det ikke er mulig å iverksette andre kostbare tiltak. I India kan man høre følgende spøk: Årsaken til at Bollywood-filmer er så lange er fordi filmskaperne ønsker å gi folk en mulighet til å oppholde seg fire timer i en nedkjølt kinosal. Men som denne vårens voldsomme hetebølge har vist, er verdien av nedkjølte rom ikke lenger noe å spøke med.
Byer som ligger i områder som gjerne blir utsatt for ekstrem varme, må investere i en rekke fellesarealer som er tilgjengelige for de mest sårbare når varme og fuktighet overstiger det mennesker kan tåle. Dette kan være snakk om kinoer, kjøpesentre, skoler, kirker, moskeer synagoger, templer, svømmebassenger, parker, bussterminaler, togstasjoner m.m. samt fellesarealer som er laget spesifikt for at folk skal kunne kjøle seg ned. Dersom disse fellesarealene er utstyrt med strømaggregat, drikkevann, medisinsk utstyr, faglært personell og informasjonsmateriale om hete-helse, vil de være enda mer anvendelige i krisesituasjoner.
Man kan hevde at ekstrem varme er den største utfordringen vi står overfor knyttet til klimarettferdighet. Blant 1,7 milliarder urbane innbyggere som nå er utsatt for ekstrem varme, bor de fleste i raskt voksende byer i fattige land. Og de fleste mangler tilgang på nedkjølte bygninger og biler som mennesker i avanserte økonomier tar for gitt.
Vi må gjøre noe med disse skjevhetene. Det bør stå høyt på den globale dagsorden. Cool Coalition er i oppstartingsfasen i India. Her har myndighetene allerede utformet verdens første nasjonale nedkjølingsplan, og politiske ledere i byer og på delstatsnivå har i betydelig grad forpliktet seg til å gjøre noe med farene knyttet til ekstrem varme.
Men vi må gjøre mer. Lanseringen av Global Energy Alliance for People and Planet — med 10 milliarder dollar i finansiering — har vist at det internasjonale samfunnet fortsatt er i stand til å mobilisere slik at vi kan dempe og tilpasse oss virkningene av klimaendringene. Bruk av fornybar energi og forbedret tilgang til ren energi er fortsatt svært viktige mål. Men bedre tilpasningsdyktighet i møte med hete og innføring av bærekraftige kjøletiltak, har også blitt viktige prioriteringer. Vi må iverksette tiltak nå for å hjelpe verdens varmeste byer med å kjøle seg ned.
Oversatt av Marius Gustavson