CAMBRIDGE – Jeg skrev nylig om den mulige framveksten av et nytt paradigme for økonomisk politikk, med støtte både på venstre- og høyresiden, som kan ta over etter nyliberalismen. Det nye rammeverket gir myndigheter og lokalsamfunn større ansvar for å utforme investeringer og produksjon der målet er å fremme gode jobber, det grønne skiftet og et tryggere og mer robust samfunn. Dette er også en tilnærming som er basert på langt mer markedskritiske tanker (og skepsis overfor store selskaper) enn paradigmet som nå er på vei ut. Jeg kalte det for «produktivisme», selv om andre sikkert kan komme opp med litt mer tiltalende navn.
CAMBRIDGE – Jeg skrev nylig om den mulige framveksten av et nytt paradigme for økonomisk politikk, med støtte både på venstre- og høyresiden, som kan ta over etter nyliberalismen. Det nye rammeverket gir myndigheter og lokalsamfunn større ansvar for å utforme investeringer og produksjon der målet er å fremme gode jobber, det grønne skiftet og et tryggere og mer robust samfunn. Dette er også en tilnærming som er basert på langt mer markedskritiske tanker (og skepsis overfor store selskaper) enn paradigmet som nå er på vei ut. Jeg kalte det for «produktivisme», selv om andre sikkert kan komme opp med litt mer tiltalende navn.