BOSTON – Fra kunstig intelligens og elektriske kjøretøy til blokkjeder og kompositter – vi lever i en gullalder for innovasjon. For virkelig å skape verdier gjennom bruk av disse teknologiene må bedrifter imidlertid transformere seg selv. Ifølge en studie fra McKinsey & Company mislykkes over 70 % av slike forsøk.
Bedrifter som tar i bruk ny teknologi, trenger åpenbart de riktige nøkkelindikatorene for ytelse (KPI) og intern samkjøring på tvers av virksomheten for å sikre at de oppnår det de ønsker med den nye teknologien. Men det finnes en større, ofte oversett faktor som avgjør om bedrifter oppnår varig avkastning, i stedet for bare å hive seg på nye og kostbare teknologitrender.
Både oppgradering av gamle bruksmønstre og etablering av nye er en form for innovasjon. Men det er kun sistnevnte som skaper varig økonomisk og samfunnsmessig verdi.
Dette ser vi nå med generativ AI. Som Goldman Sachs bemerket tidligere i sommer, har selskaper investert tusen milliarder dollar i AI uten å kunne vise til noen særlige resultater så langt. For å maksimere avkastningen på investeringer i teknologi, bør bedriftsledere tenke som arkitekter som starter med blanke ark.
Da digitale kameraer dukket opp for en generasjon siden, tok forbrukere fortsatt med minnekort til fysiske butikker for å skrive ut filene sine. I dag deler vi bilder øyeblikkelig med våre mobiltelefoner og gjennom sosiale nettverk.
Denne utviklingen gjenspeiler et vanlig mønster når ny teknologi tas i bruk. Som entreprenør Chris Dixon påpeker i Read Write Own: Building the Next Era of the Internet, bruker vi i første omgang ny teknologi for å fortsette gammel atferd med større hastighet, enkelhet eller kvalitet – eller til lavere kostnader. Det er først i neste omgang at vi utnytter teknologien på nye måter for å skape disruptive, varige resultater.
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
Overgangen fra «skeuomorfisk» tenkning (når digitale grensesnitt er designet for å etterligne tradisjonelle fysiske gjenstander, som «skrivebordet» på datamaskinen din) til å tenke helt nytt – såkalt «innfødt» tenkning («native thinking») – tar tid. For eksempel tok reisen fra de første digitale kameraene til fremveksten av Instagram 15–20 år. Bedrifter som bruker teknologi på skeuomorfe måter kan bedre sine marginer, for eksempel ved å bruke QR-koder i stedet for trykte menyer på restauranter. Men de som finner nye bruksområder kan skape helt nye markeder, som GrubHub gjorde med sin matleveringsplattform.
Hvordan kan flere bedrifter ta spranget til «innfødt» tenkning, som gjør at man kan oppnå større gevinster? En måte er å se etter friksjon. Når du antar at friksjonspunkter i eksisterende forretningsmodeller er fastlåste, vil du slite med å frigjøre deg fra eldre tankemønstre. Men når du identifiserer og fokuserer på kildene til friksjon, vil du ofte oppdage at de kan elimineres.
De vanlige forretningsimperativene «raskere, enklere, billigere» har en tendens til å holde oss fastlåst i skeuomorfe tankemåter. De er så inngrodde at vi ikke stiller spørsmål ved om produktet eller prosessen vi søker å forbedre bør bevares i det hele tatt.
Amazons tilnærming til innovasjon hos Whole Foods er et godt eksempel på denne dynamikken. I noen butikker har de gjort kassakøen raskere ved å la kundene skanne håndflatene sine i stedet for å sette inn et kredittkort. Noen av butikkene har fjernet kassen helt ved hjelp av smarte handlevogner («dash carts») som teller varene mens du handler.
Det er en stor forskjell mellom å gjøre et trinn raskere og å eliminere det. «Hvordan kan vi forbedre kassen?» er et skeuomorfisk spørsmål. «Hvorfor trenger vi fortsatt kassen?» er et spørsmål som gjør at vi tenker helt nytt – på en «innfødt» måte.
Friksjonspunkter er elefanten i rommet. I vår egen bransje, finansteknologi, føles noen av dem som permanente markedsfunksjoner. Når var sist du ventet tre dager og betalte seks dollar for å sende en «e-post ut av landet»? Selve ideen er latterlig fordi vi alle sender meldinger umiddelbart, globalt og gratis.
Å sende penger over landegrensene kan og bør være like sømløst, med tanke på at det nettbaserte finanssystemet nå er godt etablert. Men store deler av finansnæringen er fortsatt fanget av skeuomorf tenkning og ser på gebyrer, forsinkelser og lukkede systemer som fastlåste realiteter. Globale gjennomsnittlige gebyrer på pengeoverføringer på tvers av landegrensene (remisser) er i snitt 6 %. Det er som om vi fortsatt skriver ut bilder i en fysisk butikk.
Ved anvendelse av teknologi bør brukere og funksjoner gå foran materialer og egenskaper. Enhver genuin innovasjon har en unik kraft. For å tenke helt nytt – på en «innfødt» måte – må vi identifisere og utnytte denne kraften. Digitalfotografiets unike kraft var ikke høy oppløsning; det var øyeblikkelig distribusjon. AI’s kraft er mønstergjenkjenning, ikke sannhetsformidling.
Å bruke AI for å forbedre et nettsøk er skeuomorfisk. Å bruke det til å skanne røntgenbilder (og andre pasientbilder) for anomalier som mennesker kan overse, er en overlegen anvendelse. Dessuten kan AI redusere eller eliminere friksjonspunkter i helsesektoren. For eksempel: Ved å overvåke våre helseindikatorer, kan AI-drevne innretninger man kan ha på seg, hjelpe oss å oppdage en sykdom før den blir alvorlig. Det amerikanske forsvarsdepartementet har allerede iverksatt et slikt prøveprosjekt for å oppdage COVID-19 to og et halvt døgn før pasientene får symptomer.
Alle bedriftsledere ønsker å oppnå større effektivitet. Når det gjelder å få mest mulig ut av teknologi, er det imidlertid ikke nok å oppgradere eksisterende produkter og prosesser. For å lykkes må man stille spørsmål ved langvarige antakelser om hvordan ting gjøres og utvikle helt nye bruksmønstre.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
To secure a lasting peace, Ukraine’s allies must make Vladimir Putin understand that he cannot dictate the terms. Guaranteeing Ukraine’s security will require increased military support, a clear path to NATO membership, and international support for President Volodymyr Zelensky’s peace plan.
outline steps that global leaders can take to ensure a Ukrainian victory and deter future Russian aggression.
The International Monetary Fund’s surcharge policy has led to an unseemly state of affairs: countries in financial distress have become the largest source of net revenue to the Fund in recent years. These surcharges must be eliminated or, at the very least, adjusted to reduce the excessive burden on highly indebted countries.
decry the counterproductive practice of imposing additional fees on countries in debt distress.
BOSTON – Fra kunstig intelligens og elektriske kjøretøy til blokkjeder og kompositter – vi lever i en gullalder for innovasjon. For virkelig å skape verdier gjennom bruk av disse teknologiene må bedrifter imidlertid transformere seg selv. Ifølge en studie fra McKinsey & Company mislykkes over 70 % av slike forsøk.
Bedrifter som tar i bruk ny teknologi, trenger åpenbart de riktige nøkkelindikatorene for ytelse (KPI) og intern samkjøring på tvers av virksomheten for å sikre at de oppnår det de ønsker med den nye teknologien. Men det finnes en større, ofte oversett faktor som avgjør om bedrifter oppnår varig avkastning, i stedet for bare å hive seg på nye og kostbare teknologitrender.
Både oppgradering av gamle bruksmønstre og etablering av nye er en form for innovasjon. Men det er kun sistnevnte som skaper varig økonomisk og samfunnsmessig verdi.
Dette ser vi nå med generativ AI. Som Goldman Sachs bemerket tidligere i sommer, har selskaper investert tusen milliarder dollar i AI uten å kunne vise til noen særlige resultater så langt. For å maksimere avkastningen på investeringer i teknologi, bør bedriftsledere tenke som arkitekter som starter med blanke ark.
Da digitale kameraer dukket opp for en generasjon siden, tok forbrukere fortsatt med minnekort til fysiske butikker for å skrive ut filene sine. I dag deler vi bilder øyeblikkelig med våre mobiltelefoner og gjennom sosiale nettverk.
Denne utviklingen gjenspeiler et vanlig mønster når ny teknologi tas i bruk. Som entreprenør Chris Dixon påpeker i Read Write Own: Building the Next Era of the Internet, bruker vi i første omgang ny teknologi for å fortsette gammel atferd med større hastighet, enkelhet eller kvalitet – eller til lavere kostnader. Det er først i neste omgang at vi utnytter teknologien på nye måter for å skape disruptive, varige resultater.
PS Events: Climate Week NYC 2024
Project Syndicate is returning to Climate Week NYC with an even more expansive program. Join us live on September 22 as we welcome speakers from around the world at our studio in Manhattan to address critical dimensions of the climate debate.
Register Now
Overgangen fra «skeuomorfisk» tenkning (når digitale grensesnitt er designet for å etterligne tradisjonelle fysiske gjenstander, som «skrivebordet» på datamaskinen din) til å tenke helt nytt – såkalt «innfødt» tenkning («native thinking») – tar tid. For eksempel tok reisen fra de første digitale kameraene til fremveksten av Instagram 15–20 år. Bedrifter som bruker teknologi på skeuomorfe måter kan bedre sine marginer, for eksempel ved å bruke QR-koder i stedet for trykte menyer på restauranter. Men de som finner nye bruksområder kan skape helt nye markeder, som GrubHub gjorde med sin matleveringsplattform.
Hvordan kan flere bedrifter ta spranget til «innfødt» tenkning, som gjør at man kan oppnå større gevinster? En måte er å se etter friksjon. Når du antar at friksjonspunkter i eksisterende forretningsmodeller er fastlåste, vil du slite med å frigjøre deg fra eldre tankemønstre. Men når du identifiserer og fokuserer på kildene til friksjon, vil du ofte oppdage at de kan elimineres.
De vanlige forretningsimperativene «raskere, enklere, billigere» har en tendens til å holde oss fastlåst i skeuomorfe tankemåter. De er så inngrodde at vi ikke stiller spørsmål ved om produktet eller prosessen vi søker å forbedre bør bevares i det hele tatt.
Amazons tilnærming til innovasjon hos Whole Foods er et godt eksempel på denne dynamikken. I noen butikker har de gjort kassakøen raskere ved å la kundene skanne håndflatene sine i stedet for å sette inn et kredittkort. Noen av butikkene har fjernet kassen helt ved hjelp av smarte handlevogner («dash carts») som teller varene mens du handler.
Det er en stor forskjell mellom å gjøre et trinn raskere og å eliminere det. «Hvordan kan vi forbedre kassen?» er et skeuomorfisk spørsmål. «Hvorfor trenger vi fortsatt kassen?» er et spørsmål som gjør at vi tenker helt nytt – på en «innfødt» måte.
Friksjonspunkter er elefanten i rommet. I vår egen bransje, finansteknologi, føles noen av dem som permanente markedsfunksjoner. Når var sist du ventet tre dager og betalte seks dollar for å sende en «e-post ut av landet»? Selve ideen er latterlig fordi vi alle sender meldinger umiddelbart, globalt og gratis.
Å sende penger over landegrensene kan og bør være like sømløst, med tanke på at det nettbaserte finanssystemet nå er godt etablert. Men store deler av finansnæringen er fortsatt fanget av skeuomorf tenkning og ser på gebyrer, forsinkelser og lukkede systemer som fastlåste realiteter. Globale gjennomsnittlige gebyrer på pengeoverføringer på tvers av landegrensene (remisser) er i snitt 6 %. Det er som om vi fortsatt skriver ut bilder i en fysisk butikk.
Ved anvendelse av teknologi bør brukere og funksjoner gå foran materialer og egenskaper. Enhver genuin innovasjon har en unik kraft. For å tenke helt nytt – på en «innfødt» måte – må vi identifisere og utnytte denne kraften. Digitalfotografiets unike kraft var ikke høy oppløsning; det var øyeblikkelig distribusjon. AI’s kraft er mønstergjenkjenning, ikke sannhetsformidling.
Å bruke AI for å forbedre et nettsøk er skeuomorfisk. Å bruke det til å skanne røntgenbilder (og andre pasientbilder) for anomalier som mennesker kan overse, er en overlegen anvendelse. Dessuten kan AI redusere eller eliminere friksjonspunkter i helsesektoren. For eksempel: Ved å overvåke våre helseindikatorer, kan AI-drevne innretninger man kan ha på seg, hjelpe oss å oppdage en sykdom før den blir alvorlig. Det amerikanske forsvarsdepartementet har allerede iverksatt et slikt prøveprosjekt for å oppdage COVID-19 to og et halvt døgn før pasientene får symptomer.
Alle bedriftsledere ønsker å oppnå større effektivitet. Når det gjelder å få mest mulig ut av teknologi, er det imidlertid ikke nok å oppgradere eksisterende produkter og prosesser. For å lykkes må man stille spørsmål ved langvarige antakelser om hvordan ting gjøres og utvikle helt nye bruksmønstre.
Oversatt av Marius Gustavson