PRINCETON – Amerikansk kapitalisme kommer ikke amerikanere flest til gode. Høyt utdannede eliter lever lengre og mer fremgangsrike liv. Samtidig lever de med lav utdanning — to tredjedeler av befolkningen — kortere liv og sliter fysisk, økonomisk og sosialt.
Dette voksende skillet mellom de som har høyere utdanning (fire år eller mer) og de som ikke har det, er et hovedpoeng i vår nylig publiserte bok Deaths of Despair and the Future of Capitalism. Den økte dødeligheten, som vi beskriver i boken, rammer nesten bare de som ikke har en bachelor-grad. Denne kvalifikasjonen deler befolkningen i to og leder gjerne til forskjeller i arbeid, lønn, sykdom, ekteskap og sosial anseelse — som alle er nøkler til et godt liv.
Koronapandemien har utspilt seg på lignende vis. Mange mennesker med høy utdanning og gode karrierer har kunnet jobbe hjemmefra — og har dermed kunnet beskytte seg selv og sine inntekter. Samtidig har mange av de som jobber i serveringsbransjen, detaljvarehandelen og andre servicenæringer mistet jobben og er utsatt for større yrkesrisiko. Når vi har full oversikt over pandemiens ettervirkninger, vil vi nok se at tap av liv og penger vil gjenspeile den samme skillelinjen: utdanning.
Pandemien endrer også næringslivet. Den går hardere utover små bedrifter enn de store selskapene. Og den favoriserer nettbaserte virksomheter over virksomheter der folk møtes ansikt til ansikt. Mange av de største selskapene, spesielt teknologi-gigantene, har få arbeidstakere i forhold til hvor mye de er verdt. De nye virksomhetene gir heller ikke de samme jobb-mulighetene til folk med lav utdanning (som virksomheter i den gamle økonomien kunne gi).
Disse endringene i arbeidsmarkedet har pågått gjennom mange år, men pandemien har fremskyndet dem. Andelen av nasjonalinntekten som går til arbeid har falt i lang tid og vil forsette å falle. Denne utviklingen gjenspeiler seg i aksjemarkedet som når stadig nye høyder. Aksjemarkedets oppgang under en pandemi illustrerer, nok en gang, at det er en indikator på forventet fremtidig fortjeneste (ikke forventet nasjonalinntekt): aksjene stiger i verdi når arbeidstakernes andel av kaken synker.
Noen av disse trendene vil snu, avhengig av hvor raskt og hvor mange som kan få tilgang på de nylig godkjente vaksinene. Men de vil snart gjøre seg gjeldende igjen. Hvor høye dødstall kan man forvente neste år? I USA er det allerede registrert mer enn 340 000 dødsfall som følge av COVID-19. Og overdødeligheten — inkludert ikke-registerte koronadødsfall og andre dødsfall som indirekte kan knyttes til pandemien — er rundt en fjerdedel høyere.
Secure your copy of PS Quarterly: The Year Ahead 2025
Our annual flagship magazine, PS Quarterly: The Year Ahead 2025, has arrived. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Digital Plus now.
Subscribe Now
Selv om store deler av befolkningen får vaksiner innen midten av 2021, kan fortsatt flere hundre tusen mennesker i USA dø av COVID-19 før dette er over. I tillegg kommer alle dødsfallene — forårsaket av andre sykdommer — som kunne ha blitt forhindret hvis sykdomstilfellene hadde blitt oppdaget og behandlet på et tidligere tidspunkt.
Vi kan i det minste se frem til en tid der COVID-19 ikke lenger er en ledende dødsårsak i USA. Vi kan ikke si det samme om fortvilelsesdødsfall (selvmord, overdoser og leversykdom som følge av alkoholmisbruk). Det var 164 000 slike dødsfall i USA i 2019, sammenlignet med den tidligere «normalen» på ca. 60 000 slike dødsfall i året (basert på data fra 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet).
[figur]
Selv om antallet overdoser steg i 2019 og var på vei opp i 2020 før pandemien, har forventningene om et stort antall selvmord under «lockdown» ikke blitt påvist i noe land. Vi forventer heller ikke at dette vil bli påvist i tiden fremover.
I vårt tidligere arbeid, viser vi hvordan selvmord og andre fortvilelsesdødsfall har sammenfalt med den gradvise ødeleggelsen av livet til amerikanske arbeidere siden 1970. Det er rimelig å anta at dødsfallene i USA vil øke igjen fordi pandemien leder til økonomiske endringer.
Et eksempel: Bybildet vil sannsynligvis endre seg radikalt. Mange næringsvirksomheter vil flytte ut av urbane høyhus og til lavblokker i forstedene. Det kan bli mindre pendling som følge av dette. Det vil i sin tur bety mindre behov for folk som vedlikeholder bygningene i byene og som jobber i transportsektoren. Det vil også bety færre sikkerhetsvakter, parkeringsvakter, butikkmedarbeidere og folk som jobber i serveringsbransjen og underholdningsbransjen. Noen av disse arbeidsplassene vil forflytte seg og andre vil forsvinne helt. Og selv om det skapes nye jobber, er det ingen tvil om at livene til folk vil bli snudd opp ned.
Dagens overdoser forårsakes i stor grad av ulovlige narkotiske stoffer som blir kjøpt på gata (fentanyl og heroin), fremfor opiater skrevet ut på resept, slik vi har vært vitne til de senere årene. Denne epidemien vil man omsider få bukt med. Men fordi narkotikaepidemier gjerne kommer i kjølvannet av sosiale kriser, bør vi forberede oss på nye slike epidemier i fremtiden.
Den amerikanske økonomien har lenge gjennomgått store omveltninger, som følge av endringer i produksjonslivet (spesielt automatisering) og, i mindre grad, globalisering.
Dette får store følger for arbeidslivet. Endringene går spesielt hardt utover de med lav utdanning. Denne utviklingen har blitt kraftig forverret som følge av det mangelfulle sosiale sikkerhetsnettet og et vanvittig kostbart helsesystem. Dette systemet er i stor grad er finansiert av arbeidsgiver-basert forsikring og varierer i liten grad med inntekt. Dermed blir den største byrden lagt på de med minst kompetanse, som blir priset ut av gode jobber.
Det politiske sammenbruddet i Washington, gjør det vanskelig å tro på bedring. Nå er tiden virkelig inne for å få en slutt på den fastlåste politiske situasjonen i USA.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
For decades, an efficiency-centered “economic style” has dominated public policy, overriding the concerns for fairness that animated the New Deal and Lyndon B. Johnson’s Great Society. Now, Americans must brace for economic governance that delivers neither efficiency nor fairness, only chaos.
highlights the high cost of the single-minded focus on efficiency that has come to dominate the discipline.
While some observers doubt that US President-elect Donald Trump poses a grave threat to US democracy, others are bracing themselves for the destruction of the country’s constitutional order. With Trump’s inauguration just around the corner, we asked PS commentators how vulnerable US institutions really are.
PRINCETON – Amerikansk kapitalisme kommer ikke amerikanere flest til gode. Høyt utdannede eliter lever lengre og mer fremgangsrike liv. Samtidig lever de med lav utdanning — to tredjedeler av befolkningen — kortere liv og sliter fysisk, økonomisk og sosialt.
Dette voksende skillet mellom de som har høyere utdanning (fire år eller mer) og de som ikke har det, er et hovedpoeng i vår nylig publiserte bok Deaths of Despair and the Future of Capitalism. Den økte dødeligheten, som vi beskriver i boken, rammer nesten bare de som ikke har en bachelor-grad. Denne kvalifikasjonen deler befolkningen i to og leder gjerne til forskjeller i arbeid, lønn, sykdom, ekteskap og sosial anseelse — som alle er nøkler til et godt liv.
Koronapandemien har utspilt seg på lignende vis. Mange mennesker med høy utdanning og gode karrierer har kunnet jobbe hjemmefra — og har dermed kunnet beskytte seg selv og sine inntekter. Samtidig har mange av de som jobber i serveringsbransjen, detaljvarehandelen og andre servicenæringer mistet jobben og er utsatt for større yrkesrisiko. Når vi har full oversikt over pandemiens ettervirkninger, vil vi nok se at tap av liv og penger vil gjenspeile den samme skillelinjen: utdanning.
Pandemien endrer også næringslivet. Den går hardere utover små bedrifter enn de store selskapene. Og den favoriserer nettbaserte virksomheter over virksomheter der folk møtes ansikt til ansikt. Mange av de største selskapene, spesielt teknologi-gigantene, har få arbeidstakere i forhold til hvor mye de er verdt. De nye virksomhetene gir heller ikke de samme jobb-mulighetene til folk med lav utdanning (som virksomheter i den gamle økonomien kunne gi).
Disse endringene i arbeidsmarkedet har pågått gjennom mange år, men pandemien har fremskyndet dem. Andelen av nasjonalinntekten som går til arbeid har falt i lang tid og vil forsette å falle. Denne utviklingen gjenspeiler seg i aksjemarkedet som når stadig nye høyder. Aksjemarkedets oppgang under en pandemi illustrerer, nok en gang, at det er en indikator på forventet fremtidig fortjeneste (ikke forventet nasjonalinntekt): aksjene stiger i verdi når arbeidstakernes andel av kaken synker.
Noen av disse trendene vil snu, avhengig av hvor raskt og hvor mange som kan få tilgang på de nylig godkjente vaksinene. Men de vil snart gjøre seg gjeldende igjen. Hvor høye dødstall kan man forvente neste år? I USA er det allerede registrert mer enn 340 000 dødsfall som følge av COVID-19. Og overdødeligheten — inkludert ikke-registerte koronadødsfall og andre dødsfall som indirekte kan knyttes til pandemien — er rundt en fjerdedel høyere.
Secure your copy of PS Quarterly: The Year Ahead 2025
Our annual flagship magazine, PS Quarterly: The Year Ahead 2025, has arrived. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Digital Plus now.
Subscribe Now
Selv om store deler av befolkningen får vaksiner innen midten av 2021, kan fortsatt flere hundre tusen mennesker i USA dø av COVID-19 før dette er over. I tillegg kommer alle dødsfallene — forårsaket av andre sykdommer — som kunne ha blitt forhindret hvis sykdomstilfellene hadde blitt oppdaget og behandlet på et tidligere tidspunkt.
Vi kan i det minste se frem til en tid der COVID-19 ikke lenger er en ledende dødsårsak i USA. Vi kan ikke si det samme om fortvilelsesdødsfall (selvmord, overdoser og leversykdom som følge av alkoholmisbruk). Det var 164 000 slike dødsfall i USA i 2019, sammenlignet med den tidligere «normalen» på ca. 60 000 slike dødsfall i året (basert på data fra 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet).
[figur]
Selv om antallet overdoser steg i 2019 og var på vei opp i 2020 før pandemien, har forventningene om et stort antall selvmord under «lockdown» ikke blitt påvist i noe land. Vi forventer heller ikke at dette vil bli påvist i tiden fremover.
I vårt tidligere arbeid, viser vi hvordan selvmord og andre fortvilelsesdødsfall har sammenfalt med den gradvise ødeleggelsen av livet til amerikanske arbeidere siden 1970. Det er rimelig å anta at dødsfallene i USA vil øke igjen fordi pandemien leder til økonomiske endringer.
Et eksempel: Bybildet vil sannsynligvis endre seg radikalt. Mange næringsvirksomheter vil flytte ut av urbane høyhus og til lavblokker i forstedene. Det kan bli mindre pendling som følge av dette. Det vil i sin tur bety mindre behov for folk som vedlikeholder bygningene i byene og som jobber i transportsektoren. Det vil også bety færre sikkerhetsvakter, parkeringsvakter, butikkmedarbeidere og folk som jobber i serveringsbransjen og underholdningsbransjen. Noen av disse arbeidsplassene vil forflytte seg og andre vil forsvinne helt. Og selv om det skapes nye jobber, er det ingen tvil om at livene til folk vil bli snudd opp ned.
Dagens overdoser forårsakes i stor grad av ulovlige narkotiske stoffer som blir kjøpt på gata (fentanyl og heroin), fremfor opiater skrevet ut på resept, slik vi har vært vitne til de senere årene. Denne epidemien vil man omsider få bukt med. Men fordi narkotikaepidemier gjerne kommer i kjølvannet av sosiale kriser, bør vi forberede oss på nye slike epidemier i fremtiden.
Den amerikanske økonomien har lenge gjennomgått store omveltninger, som følge av endringer i produksjonslivet (spesielt automatisering) og, i mindre grad, globalisering.
Dette får store følger for arbeidslivet. Endringene går spesielt hardt utover de med lav utdanning. Denne utviklingen har blitt kraftig forverret som følge av det mangelfulle sosiale sikkerhetsnettet og et vanvittig kostbart helsesystem. Dette systemet er i stor grad er finansiert av arbeidsgiver-basert forsikring og varierer i liten grad med inntekt. Dermed blir den største byrden lagt på de med minst kompetanse, som blir priset ut av gode jobber.
Det politiske sammenbruddet i Washington, gjør det vanskelig å tro på bedring. Nå er tiden virkelig inne for å få en slutt på den fastlåste politiske situasjonen i USA.