MILANO – Kina sørger for at landet er klar for overgangen til en bærekraftig økonomi. Ved å investere tungt i grønn teknologi og utnytte fullt ut sitt massive hjemmemarked, har landet klart å redusere kostnadene og øke tilgangen på de produktene det trenger, samt drive frem grønn innovasjon. Men det er mulig at Kinas fremgang ikke kommer resten av verden til gode i like stor grad som den kunne ha gjort.
Mer enn halvparten av nye biler som selges i Kina i dag, er elektriske eller hybrider, og det er lett å forstå hvorfor: Prisen på elektriske kjøretøy (EV) i Kina har falt 50 % siden 2015 og er nå en tredjedel billigere enn tilsvarende bensin- og dieseldrevne kjøretøy. I USA og Europa, derimot, har prisene på elektriske kjøretøy økt og er høyere enn for biler med forbrenningsmotor.
Likeledes har fallende solenergipriser – bare 0,15 dollar per watt i Kina, sammenlignet med 0,34 dollar per watt i EU og 0,46 dollar per watt i USA – gjort det mulig for Kina å øke andelen solenergi i sitt energiforbruk. Kina er også en leder innen batteriteknologi.
Kina er det landet i verden som slipper ut mest karbondioksid – landet sto for mer enn 30 % av globale CO2-utslipp i 2022. Dersom Kina lykkes med å fremskynde det grønne energiskiftet, vil det kunne ha mye å si for de samlede utslippene i verden. Og de avanserte, lavkostnadsproduktene og -teknologiene Kina produserer kan også fremskynde det grønne skiftet andre steder, også i andre store utslippsland, som høyinntektsland (som samlet står for omtrent 35 % av de globale CO2-utslippene) og India (som står for omtrent 7 % av de samlede utslippene). Dessverre er det langt fra sikkert at det vil skje.
Handelspolitikken er et sentralt hinder. USA har innført svært høy toll på import av elektriske kjøretøy, solcellepaneler og batterier fra Kina. EU beveger seg i samme retning, om enn mindre aggressivt. Dette kan ikke avfeies som ren proteksjonisme. Tollavgiftene gjenspeiler både økonomiske og geopolitiske mål. Hensikten er ikke bare å beskytte innenlandsk industri og unngå tap av mange arbeidsplasser, men også å motvirkekinesiske subsidier og verne om den nasjonale sikkerheten. Uansett bidrar USAs handelspolitikk til å legge en demper på det globale grønne skiftet.
En måte Kina kan omgå dette på, i det minste delvis, vil være å kanalisere en større del av utenlandske direkteinvesteringer i retning av grønne energiprosjekter i avanserte økonomier. Det er presedens for denne tilnærmingen. På 1980-tallet hadde Japan en bilindustri som var teknologisk avansert og svært effektiv, takket være innovasjoner som «just-in-time»-forsyningsnettverk og «total-quality»-tilnærming til industriproduksjon. I frykt for at den amerikanske bilindustrien skulle bli utkonkurrert, innførte USA importkvoter på japanske biler.
Secure your copy of PS Quarterly: The Climate Crucible
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Climate Crucible, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
For å unngå å miste tilgangen til det amerikanske markedet, investerte japanske selskaper tungt i bilproduksjon i USA. Amerikanske selskaper svarte på utfordringen. Dette hadde gått langt hardere ut over amerikanske arbeidsplasser dersom japanske selskaper kun hadde entret det amerikanske markedet via eksport. I dag produserer og monterer verdens største bilprodusenter biler i de fleste store markeder.
På samme måte vil avanserte økonomier i dag kunne dra nytte av kinesiske direkteinvesteringer (FDI) i grønn teknologi – ikke bare på grunn av kapitalen, men også som følge av teknologien og produksjonsekspertisen som følger med. Etter hvert som kostnadene på grønne produkter og grønn teknologi blir mindre, vil energiomstillingentilta. Selv om kinesiske direkteinvesteringer sannsynligvis ikke vil føre til økt sysselsetting i avanserte økonomier, vil det heller ikke eliminere lokale arbeidsplasser. Nøkkelen er å knytte Kinas markedsadgang til teknologilisensavtaler som sikrer like konkurransevilkår.
Dette er slett ikke urealistisk: Det er tegn på at kinesiske solcellepanelselskaper allerede planlegger å investere i det amerikanske markedet, antakelig delvis for å dra nytte av insentivene som følge av Inflation Reduction Act (IRA). Selvfølgelig er utenlandske direkteinvesteringer ingen perfekt løsning, siden de er sårbare og kan bli gjenstand for forstyrrelser og avbrudd. Men for å lykkes må man balansere ulike (og ofte motstridende) mål, inngå kompromisser og finne frem til kreative løsninger på ulike utfordringer.
I dette tilfellet vil kinesiske direkteinvesteringer i avanserte økonomier fremme hovedmålet – utbredt bruk av den mest avanserte grønne teknologien – og dermed være en bedre løsning enn å bare sette sin lit til handel. Hvis den grønne energiindustrien begynner å ligne den globale bilindustrien, der innovatører nesten overalt får tilgang til et voksende globalt marked, vil det være en fordel.
De som er kritiske til en tilnærming basert på utenlandske direkteinvesteringer (FDI) kan peke på de mulige konsekvensene overdrevne subsidier kan ha for konkurransen. Nasjonale myndigheter har helt klart en legitim interesse av å beskytte innenlandsk industri og arbeidsplasser mot skade forårsaket av store subsidier til utenlandsbaserte importører. Men i motsetning til handel, endrer FDI-kanalen delvis på disse forholdene. Dessuten, når det gjelder den grønne energiomstillingen, krever ulike former for markedssvikt, knyttet til eksternaliteter, korrigerende tiltak, muligens i form av subsidier. I USA er IRA knapt et subsidiefritt program. Med andre ord: De vanlige spillereglene innen internasjonal handel må gjennomgå store justeringer når den globale bærekraftsutfordringen står på spill.
Et annet, og langt mer alvorlig problem, er at den FDI-baserte tilnærmingen snart kan bli umulig, i hvert fall i USA. Biden-administrasjonen har foreslått et totalforbud, av nasjonale sikkerhetshensyn, mot sentral kinesisk maskinvare og programvare i «tilkoblede» kjøretøy, som kommuniserer toveis med eksterne enheter. Det gjelder i hovedsak alle kjøretøy. Kjøretøy og teknologi finansiert av kinesiske direkteinvesteringer vil trolig bli forbudt.
Problemet her er at en rekke andre produkter også inneholder halvledere, programvare og kommunikasjonsfunksjoner. Biden-administrasjonen kan hevde at sikkerhetsrisikoen er spesielt høy i kjøretøy, men det er vanskelig å forstå hvorfor. Tenk på sist måned da personsøkere og walkie-talkier ble detonert mange steder i Libanon. Flere titalls person ble drept og flere tusen personer ble skadet. Skal alle «tilkoblede» produkter forbys? Hvis svaret er ja, snakker vi om et direkte, omfattende og enormt kostbart angrep på en stor del av global handel, investeringer og teknologioverføringer.
Ingen tviler på viktigheten av å verne om den nasjonale sikkerheten. Men med mindre politiske beslutningstakere finner alternative måter å begrense sikkerhetsrisikoen på – for eksempel ved å begrense myndighetenes og militærets innkjøp til innenlandske produsenter og etablere internasjonale sertifiseringsprosesser – kan det gå hardt ut over både den globale økonomien og bærekraftsagendaen.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
For almost a year, many hoped that Israel's war with Hamas would not spread beyond Gaza. But attacks on northern Israel by Hezbollah in southern Lebanon, and now the decision by both groups' backer, Iran, to fire ballistic missiles at Israel, has made a regional conflict all but inevitable.
explains why the fighting between Israel and Hamas has escalated into a regional conflict involving Iran.
MILANO – Kina sørger for at landet er klar for overgangen til en bærekraftig økonomi. Ved å investere tungt i grønn teknologi og utnytte fullt ut sitt massive hjemmemarked, har landet klart å redusere kostnadene og øke tilgangen på de produktene det trenger, samt drive frem grønn innovasjon. Men det er mulig at Kinas fremgang ikke kommer resten av verden til gode i like stor grad som den kunne ha gjort.
Mer enn halvparten av nye biler som selges i Kina i dag, er elektriske eller hybrider, og det er lett å forstå hvorfor: Prisen på elektriske kjøretøy (EV) i Kina har falt 50 % siden 2015 og er nå en tredjedel billigere enn tilsvarende bensin- og dieseldrevne kjøretøy. I USA og Europa, derimot, har prisene på elektriske kjøretøy økt og er høyere enn for biler med forbrenningsmotor.
Likeledes har fallende solenergipriser – bare 0,15 dollar per watt i Kina, sammenlignet med 0,34 dollar per watt i EU og 0,46 dollar per watt i USA – gjort det mulig for Kina å øke andelen solenergi i sitt energiforbruk. Kina er også en leder innen batteriteknologi.
Kina er det landet i verden som slipper ut mest karbondioksid – landet sto for mer enn 30 % av globale CO2-utslipp i 2022. Dersom Kina lykkes med å fremskynde det grønne energiskiftet, vil det kunne ha mye å si for de samlede utslippene i verden. Og de avanserte, lavkostnadsproduktene og -teknologiene Kina produserer kan også fremskynde det grønne skiftet andre steder, også i andre store utslippsland, som høyinntektsland (som samlet står for omtrent 35 % av de globale CO2-utslippene) og India (som står for omtrent 7 % av de samlede utslippene). Dessverre er det langt fra sikkert at det vil skje.
Handelspolitikken er et sentralt hinder. USA har innført svært høy toll på import av elektriske kjøretøy, solcellepaneler og batterier fra Kina. EU beveger seg i samme retning, om enn mindre aggressivt. Dette kan ikke avfeies som ren proteksjonisme. Tollavgiftene gjenspeiler både økonomiske og geopolitiske mål. Hensikten er ikke bare å beskytte innenlandsk industri og unngå tap av mange arbeidsplasser, men også å motvirkekinesiske subsidier og verne om den nasjonale sikkerheten. Uansett bidrar USAs handelspolitikk til å legge en demper på det globale grønne skiftet.
En måte Kina kan omgå dette på, i det minste delvis, vil være å kanalisere en større del av utenlandske direkteinvesteringer i retning av grønne energiprosjekter i avanserte økonomier. Det er presedens for denne tilnærmingen. På 1980-tallet hadde Japan en bilindustri som var teknologisk avansert og svært effektiv, takket være innovasjoner som «just-in-time»-forsyningsnettverk og «total-quality»-tilnærming til industriproduksjon. I frykt for at den amerikanske bilindustrien skulle bli utkonkurrert, innførte USA importkvoter på japanske biler.
Secure your copy of PS Quarterly: The Climate Crucible
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Climate Crucible, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
For å unngå å miste tilgangen til det amerikanske markedet, investerte japanske selskaper tungt i bilproduksjon i USA. Amerikanske selskaper svarte på utfordringen. Dette hadde gått langt hardere ut over amerikanske arbeidsplasser dersom japanske selskaper kun hadde entret det amerikanske markedet via eksport. I dag produserer og monterer verdens største bilprodusenter biler i de fleste store markeder.
På samme måte vil avanserte økonomier i dag kunne dra nytte av kinesiske direkteinvesteringer (FDI) i grønn teknologi – ikke bare på grunn av kapitalen, men også som følge av teknologien og produksjonsekspertisen som følger med. Etter hvert som kostnadene på grønne produkter og grønn teknologi blir mindre, vil energiomstillingentilta. Selv om kinesiske direkteinvesteringer sannsynligvis ikke vil føre til økt sysselsetting i avanserte økonomier, vil det heller ikke eliminere lokale arbeidsplasser. Nøkkelen er å knytte Kinas markedsadgang til teknologilisensavtaler som sikrer like konkurransevilkår.
Dette er slett ikke urealistisk: Det er tegn på at kinesiske solcellepanelselskaper allerede planlegger å investere i det amerikanske markedet, antakelig delvis for å dra nytte av insentivene som følge av Inflation Reduction Act (IRA). Selvfølgelig er utenlandske direkteinvesteringer ingen perfekt løsning, siden de er sårbare og kan bli gjenstand for forstyrrelser og avbrudd. Men for å lykkes må man balansere ulike (og ofte motstridende) mål, inngå kompromisser og finne frem til kreative løsninger på ulike utfordringer.
I dette tilfellet vil kinesiske direkteinvesteringer i avanserte økonomier fremme hovedmålet – utbredt bruk av den mest avanserte grønne teknologien – og dermed være en bedre løsning enn å bare sette sin lit til handel. Hvis den grønne energiindustrien begynner å ligne den globale bilindustrien, der innovatører nesten overalt får tilgang til et voksende globalt marked, vil det være en fordel.
De som er kritiske til en tilnærming basert på utenlandske direkteinvesteringer (FDI) kan peke på de mulige konsekvensene overdrevne subsidier kan ha for konkurransen. Nasjonale myndigheter har helt klart en legitim interesse av å beskytte innenlandsk industri og arbeidsplasser mot skade forårsaket av store subsidier til utenlandsbaserte importører. Men i motsetning til handel, endrer FDI-kanalen delvis på disse forholdene. Dessuten, når det gjelder den grønne energiomstillingen, krever ulike former for markedssvikt, knyttet til eksternaliteter, korrigerende tiltak, muligens i form av subsidier. I USA er IRA knapt et subsidiefritt program. Med andre ord: De vanlige spillereglene innen internasjonal handel må gjennomgå store justeringer når den globale bærekraftsutfordringen står på spill.
Et annet, og langt mer alvorlig problem, er at den FDI-baserte tilnærmingen snart kan bli umulig, i hvert fall i USA. Biden-administrasjonen har foreslått et totalforbud, av nasjonale sikkerhetshensyn, mot sentral kinesisk maskinvare og programvare i «tilkoblede» kjøretøy, som kommuniserer toveis med eksterne enheter. Det gjelder i hovedsak alle kjøretøy. Kjøretøy og teknologi finansiert av kinesiske direkteinvesteringer vil trolig bli forbudt.
Problemet her er at en rekke andre produkter også inneholder halvledere, programvare og kommunikasjonsfunksjoner. Biden-administrasjonen kan hevde at sikkerhetsrisikoen er spesielt høy i kjøretøy, men det er vanskelig å forstå hvorfor. Tenk på sist måned da personsøkere og walkie-talkier ble detonert mange steder i Libanon. Flere titalls person ble drept og flere tusen personer ble skadet. Skal alle «tilkoblede» produkter forbys? Hvis svaret er ja, snakker vi om et direkte, omfattende og enormt kostbart angrep på en stor del av global handel, investeringer og teknologioverføringer.
Ingen tviler på viktigheten av å verne om den nasjonale sikkerheten. Men med mindre politiske beslutningstakere finner alternative måter å begrense sikkerhetsrisikoen på – for eksempel ved å begrense myndighetenes og militærets innkjøp til innenlandske produsenter og etablere internasjonale sertifiseringsprosesser – kan det gå hardt ut over både den globale økonomien og bærekraftsagendaen.
Oversatt av Marius Gustavson