ROMA – De første salvene som ble avfyrt i handelskrigen til USAs president Donald Trump, har sendt sjokkbølger over hele verden. I løpet av de siste tre ukene har Trump-administrasjonen brutt med frihandelsortodoksien som har gjort seg gjeldende i mange tiår, og truet med å innføre toll, ikke bare på strategiske motstandere som Kina, men også på varer fra land som Canada og Mexico, som har vært USAs allierte i lang tid. Selv Danmark, som er medlem av NATO og som har vært en trofast alliertunder og etter den kalde krigen, har havnet i Trumps søkelys.
Trumps handlinger har fått mange i USA og rundt om i verden til å undre seg: Hva er egentlig toll? Og hvordan påvirker toll internasjonal handel? Enkelt sagt er toll en avgift på importerte varer. Hvis en kinesisk produsent ønsker å selge sko i USA, kan amerikanske myndigheter pålegge en tollavgift. Hvis en amerikansk forhandlerbetaler 100 dollar for et par sko, betyr en toll på 10 %, som den Trump nylig innførte på varer fra Kina, at forhandlerenmå betale 10 dollar til den amerikanske staten.
Skoene som kostet 100 dollar, koster nå 110 dollar. Hvem betaler de ekstra 10 dollarene? Da Trump innførte toll på importvarer fra Kina i sin første periode, var det amerikanske importører som måtte bære mesteparten av kostnadene, særlig når de ikke kunne finne alternative leverandører. Følgelig holdt utsalgsprisene seg relativt stabile, i hvert fall det første året.
Men bildet blir mer komplisert når tollsatsene blir opprettholdt i en lengre periode. Amerikanske importører kan ikke selv bære de økte kostnadene i det uendelige, og de kan gå konkurs med mindre de finner nye leverandører eller skyver kostnadene over på forbrukerne, som da kan bli nødt til å redusere forbruket.
Når et land bruker toll eller andre sanksjoner for å skade et annet lands økonomi, resulterer det gjerne i gjengjeldelse og handelskrig. Kina reagerte for eksempel på Trumps tollsatser ved å innføre egne tollsatser på amerikansk import. Men selv om de kinesiske og amerikanske tollsatsene er basert på lignende resonnementer, vil de ikke nødvendigvis få samme konsekvenser.
Under den første handelskrigen mellom USA og Kina, var det amerikanske eksportører – ikke kinesiske importører – som måtte bære mesteparten av kostnadene av Kinas gjengjeldelsestoll. Dette skyldtes at Kina raskt fant alternative leverandører for varene de tidligere hadde kjøpt fra USA. Olje og matvarer – to av USAs viktigste eksportvarer til Kina – ble raskt levert av Russland og andre land. Samtidig slet USA med å erstatte den kinesiske importen. Amerikanske bedrifter og forbrukere måtte dermed ta den verste støyten av kostnadene knyttet til Trumps tollsatser.
At a time of escalating global turmoil, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided.
Subscribe to Digital or Digital Plus now to secure your discount.
Subscribe Now
Disse konsekvensene har ikke gått ubemerket hen. Både under Trump og tidligere president Joe Biden har USA iverksatt tiltak for å stimulere til innenlandsk produksjon og gi bedrifter incentiver til å redusere sin avhengighet av kinesiske leverandørkjeder. Men det er fortsatt uklart i hvilken grad slike tiltak vil gjøre det mulig for USA å skyve en større del av tollbyrden over på Kina.
Det amerikanske markedet er riktignok så stort at det gir USA en betydelig fordel. Mens kinesiske importører kan finne alternative leverandører, vil kinesiske eksportører ha vanskelig for å finne et marked som fullt ut kan erstatte det amerikanske markedet. Det samlede bruttonasjonalproduktet til Russland, India, Afrika og Sør-Amerika beløper seg til 13 000 milliarder dollar – litt over en tredjedel av USAs BNP, som forventes å stige til 30 000 milliarder dollar i 2025. Og hvis USA overbeviser andre OECD-land om å alliere seg med USA i handelskrigen, kan Kina bli ilagt toll fra land som representerer 46 % av verdensøkonomien.
Trump-administrasjonen satser på at Kina og andre utenlandske eksportører vil slite med å finne gode nok alternativer – fordi USA er verdens største økonomi. Dette vil i sin tur gi USA en fordelaktig forhandlingsposisjon i handelskrigen mellom de to landene. Så langt er det mye som tyder på at Trumps strategi i det minste kan føre til symbolske seire, ettersom Mexico og Canada tilsynelatende har gått med på kravene hans ved å love å gjøre det de allerede har gjort.
Når det er sagt, er tollavgifter ofte et tveegget sverd. På den ene siden vil en seier i handelskrigen med Kina gjøre det mulig for USA å forhandle seg frem til bedre handelsvilkår. Men amerikanske husholdninger kan komme til å betale en høy pris. Færre varer vil bli produsert og solgt til amerikanske forbrukere. Selv om redusert import kan styrke konkurranseevnen til amerikanske produsenter, vil høyere produksjonskostnader og fraværet av utenlandske alternativer trolig drive opp konsumprisene.
De mulige geopolitiske gevinstene ved Trumps handelskrig er mindre tvetydige, ettersom hans administrasjon har bestemt seg for å bruke økonomiske pressmidler for å oppnå mer omfattende strategiske mål. Trump ønsker å presse Mexico og mellomamerikanske land til å stanse strømmen av migranter til USAs sørlige grense og ta imot deporterte immigranter – samt å motvirke Kinas økende innflytelse i Asia og Stillehavsregionen og begrense kinesisk ekspansjonisme, særlig i Sør-Kinahavet. Trump har dessuten lovet å «ta tilbake» Panamakanalen, og han ser ut til å mene alvor med å kjøpe Grønland på grunn av landets strategiske beliggenhet og naturressurser – en amerikansk ambisjon som går helt tilbake til 1868.
Forbrukere og produsenter i USA, Kina og andre land må belage seg på prisøkninger og økende geopolitiske spenninger. Hvis Demokratene gjenvinner kontrollen over Kongressen ved mellomvalget i 2026, der en tredjedel av Senatet og hele Representantenes hus er på valg, kan de begrense Trumps mulighet til å innføre tollavgifter. Dette gir Trump to år på å vinne handelskrigen med Kina og resten av verden – eller i det minste overbevise amerikanske velgere om at det var verdt prisen.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
History and social science research show that voters take their cues from elites. When politicians who are seen as mainstream treat an extremist far-right party as normal, public opinion will tend to follow; and once such normalization has happened, as in Europe today, it is virtually impossible to undo.
explores the most common justifications that politicians offer for working with anti-democratic forces.
Since returning to the White House, Donald Trump has withdrawn the United States from the Paris climate agreement, rescinded emissions-reduction targets, and ended climate-related initiatives. But a range of potential initiatives that are consistent with the Trump administration’s priorities could still slow climate change.
argue that reconciling what is desirable with what is feasible requires a new approach.
ROMA – De første salvene som ble avfyrt i handelskrigen til USAs president Donald Trump, har sendt sjokkbølger over hele verden. I løpet av de siste tre ukene har Trump-administrasjonen brutt med frihandelsortodoksien som har gjort seg gjeldende i mange tiår, og truet med å innføre toll, ikke bare på strategiske motstandere som Kina, men også på varer fra land som Canada og Mexico, som har vært USAs allierte i lang tid. Selv Danmark, som er medlem av NATO og som har vært en trofast alliertunder og etter den kalde krigen, har havnet i Trumps søkelys.
Trumps handlinger har fått mange i USA og rundt om i verden til å undre seg: Hva er egentlig toll? Og hvordan påvirker toll internasjonal handel? Enkelt sagt er toll en avgift på importerte varer. Hvis en kinesisk produsent ønsker å selge sko i USA, kan amerikanske myndigheter pålegge en tollavgift. Hvis en amerikansk forhandlerbetaler 100 dollar for et par sko, betyr en toll på 10 %, som den Trump nylig innførte på varer fra Kina, at forhandlerenmå betale 10 dollar til den amerikanske staten.
Skoene som kostet 100 dollar, koster nå 110 dollar. Hvem betaler de ekstra 10 dollarene? Da Trump innførte toll på importvarer fra Kina i sin første periode, var det amerikanske importører som måtte bære mesteparten av kostnadene, særlig når de ikke kunne finne alternative leverandører. Følgelig holdt utsalgsprisene seg relativt stabile, i hvert fall det første året.
Men bildet blir mer komplisert når tollsatsene blir opprettholdt i en lengre periode. Amerikanske importører kan ikke selv bære de økte kostnadene i det uendelige, og de kan gå konkurs med mindre de finner nye leverandører eller skyver kostnadene over på forbrukerne, som da kan bli nødt til å redusere forbruket.
Når et land bruker toll eller andre sanksjoner for å skade et annet lands økonomi, resulterer det gjerne i gjengjeldelse og handelskrig. Kina reagerte for eksempel på Trumps tollsatser ved å innføre egne tollsatser på amerikansk import. Men selv om de kinesiske og amerikanske tollsatsene er basert på lignende resonnementer, vil de ikke nødvendigvis få samme konsekvenser.
Under den første handelskrigen mellom USA og Kina, var det amerikanske eksportører – ikke kinesiske importører – som måtte bære mesteparten av kostnadene av Kinas gjengjeldelsestoll. Dette skyldtes at Kina raskt fant alternative leverandører for varene de tidligere hadde kjøpt fra USA. Olje og matvarer – to av USAs viktigste eksportvarer til Kina – ble raskt levert av Russland og andre land. Samtidig slet USA med å erstatte den kinesiske importen. Amerikanske bedrifter og forbrukere måtte dermed ta den verste støyten av kostnadene knyttet til Trumps tollsatser.
Winter Sale: Save 40% on a new PS subscription
At a time of escalating global turmoil, there is an urgent need for incisive, informed analysis of the issues and questions driving the news – just what PS has always provided.
Subscribe to Digital or Digital Plus now to secure your discount.
Subscribe Now
Disse konsekvensene har ikke gått ubemerket hen. Både under Trump og tidligere president Joe Biden har USA iverksatt tiltak for å stimulere til innenlandsk produksjon og gi bedrifter incentiver til å redusere sin avhengighet av kinesiske leverandørkjeder. Men det er fortsatt uklart i hvilken grad slike tiltak vil gjøre det mulig for USA å skyve en større del av tollbyrden over på Kina.
Det amerikanske markedet er riktignok så stort at det gir USA en betydelig fordel. Mens kinesiske importører kan finne alternative leverandører, vil kinesiske eksportører ha vanskelig for å finne et marked som fullt ut kan erstatte det amerikanske markedet. Det samlede bruttonasjonalproduktet til Russland, India, Afrika og Sør-Amerika beløper seg til 13 000 milliarder dollar – litt over en tredjedel av USAs BNP, som forventes å stige til 30 000 milliarder dollar i 2025. Og hvis USA overbeviser andre OECD-land om å alliere seg med USA i handelskrigen, kan Kina bli ilagt toll fra land som representerer 46 % av verdensøkonomien.
Trump-administrasjonen satser på at Kina og andre utenlandske eksportører vil slite med å finne gode nok alternativer – fordi USA er verdens største økonomi. Dette vil i sin tur gi USA en fordelaktig forhandlingsposisjon i handelskrigen mellom de to landene. Så langt er det mye som tyder på at Trumps strategi i det minste kan føre til symbolske seire, ettersom Mexico og Canada tilsynelatende har gått med på kravene hans ved å love å gjøre det de allerede har gjort.
Når det er sagt, er tollavgifter ofte et tveegget sverd. På den ene siden vil en seier i handelskrigen med Kina gjøre det mulig for USA å forhandle seg frem til bedre handelsvilkår. Men amerikanske husholdninger kan komme til å betale en høy pris. Færre varer vil bli produsert og solgt til amerikanske forbrukere. Selv om redusert import kan styrke konkurranseevnen til amerikanske produsenter, vil høyere produksjonskostnader og fraværet av utenlandske alternativer trolig drive opp konsumprisene.
De mulige geopolitiske gevinstene ved Trumps handelskrig er mindre tvetydige, ettersom hans administrasjon har bestemt seg for å bruke økonomiske pressmidler for å oppnå mer omfattende strategiske mål. Trump ønsker å presse Mexico og mellomamerikanske land til å stanse strømmen av migranter til USAs sørlige grense og ta imot deporterte immigranter – samt å motvirke Kinas økende innflytelse i Asia og Stillehavsregionen og begrense kinesisk ekspansjonisme, særlig i Sør-Kinahavet. Trump har dessuten lovet å «ta tilbake» Panamakanalen, og han ser ut til å mene alvor med å kjøpe Grønland på grunn av landets strategiske beliggenhet og naturressurser – en amerikansk ambisjon som går helt tilbake til 1868.
Forbrukere og produsenter i USA, Kina og andre land må belage seg på prisøkninger og økende geopolitiske spenninger. Hvis Demokratene gjenvinner kontrollen over Kongressen ved mellomvalget i 2026, der en tredjedel av Senatet og hele Representantenes hus er på valg, kan de begrense Trumps mulighet til å innføre tollavgifter. Dette gir Trump to år på å vinne handelskrigen med Kina og resten av verden – eller i det minste overbevise amerikanske velgere om at det var verdt prisen.
Oversatt av Marius Gustavson