MADRID – Juni har vært en travel måned for Russlands president Vladimir Putin. I en tale, som ble holdt i det russiske utenriksdepartement, skisserte han sine betingelser for fredsforhandlinger med Ukraina og foreslo å etablere et alternativt internasjonalt sikkerhetssystem i samarbeid med Kina.
En uke senere, under et to dager langt besøk i Pyongyang, signerte han en strategisk partneravtale med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un. Russland og Nord-Korea lovet å gi hverandre umiddelbar militær assistanse i tilfelle krig. Dette etterlot ingen tvil om at myndighetene i Moskva er fast besluttet på å undergrave den amerikansk-ledede internasjonale ordenen ved å danne allianser med autoritære regimer rundt om i verden.
I talen som ble holdt 14. juni og som varte i ca. en time, dekket Putin et bredt spekter av emner. Den fant sted rett før et fredstoppmøte i Sveits som Ukraina tok initiativ til. Putin startet talen med å snakke om den såkalte «spesielle militæroperasjonen» i Ukraina, for så å omtale den «uunngåelige» fremveksten av en ny multipolar verdensorden. Han snakket også om hvordan Vesten forsøker å «begrense utviklingen i det globale sør» og omtalte Russlands presidentskap i BRICS+ (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika pluss Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater).
I tillegg til sine vanlige klagemål, skisserte Putin Russlands betingelser for fred i Ukraina og krevde at ukrainske styrker trekker seg tilbake fra de fire regionene som ble annektert av Russland i 2022. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste raskt disse vilkårene, som minner sterkt om ultimatumet Putin stilte i starten av invasjonen. Zelenskyjs avvisning ble gjentatt av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som understreket at det er Russland som må trekke seg tilbake fra ukrainsk territorium. Selv fremtredende russiske kommentatorer erkjente at Putins krav er urealistiske og ser dem mer som et forsøk på å presse Vesten fremfor å være et genuint forsøk på å oppnå fred.
Putin bekreftet også nok en gang at Russland ikke bare er i krig med Ukraina – som anses som en stedfortreder – men med Vesten, spesielt USA. Han predikerte den nært forestående kollapsen av «hele det euro-atlantiske sikkerhetssystemet» og fordømte vestlige strategier som har som mål å sikre forsvaret av Europa. Putin skisserte en femtrinnsplan for å etablere et eurasisk system med bilaterale og multilaterale kollektive sikkerhetsgarantier.
Dette rammeverket vil, ifølge Putin, utgjøre et komplement til kinesiske globale sikkerhetsinitiativer og markere et nytt stadium i Russlands «grenseløse» partnerskap med Kina. Han understreket at den nye sikkerhetsalliansen vil være åpen for NATO-medlemmer og oppfordret europeiske land til å revurdere den militære tilstedeværelsen av «eksterne makter i det eurasiske området» – noe som klart bryter med NATOs prinsipper.
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: Age of Extremes, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
Selv om disse argumentene ikke er nye, skilte uttalelsene seg ut ved at han la så stor vekt på det globale sør, spesielt Afrika og Latin-Amerika. Som andre demagoger og autoritære ledere, fremhevet Putin betydningen av BRICS+ som en geopolitisk motvekt til vestlig makt og ga sin støtte til arbeidet med å utvikle et uavhengig betalingssystem for medlemslandene, fritt fra vestlig kontroll. Dette er en del av en mer omfattende strategi der Russland ønsker å undergrave det eksisterende globale finanssystemet og dermed dempe virkningene av de økonomiske sanksjonene som USA har gått i bresjen for.
Tidspunktet for Putins tale er ikke tilfeldig. Den er et uttrykk for den pågående russiske innsatsen der målet er å påvirke den politiske debatten i Vesten og påvirke valgkampen i land som Frankrike, hvor Marine Le Pens ytre høyreparti Nasjonal Samling kan komme til å undergrave europeiske forsøk på å utforme en mer enhetlig Russlandsstrategi.
En betydelig del av Putins tale var viet til EU, som han lenge har ansett som underordnet USA. I et tydelig forsøk på å gjenopplive gamle splittelser, henvendte han seg til «politikere på et virkelig europeisk og globalt nivå» som er «patrioter på vegne av sine land og nasjoner» og som, i likhet med den avdøde franske presidenten Charles de Gaulle, forstår at Europa må opprettholde gode relasjoner til Russland for å lykkes.
Putin unngikk selvfølgelig å nevne sine egne forsøk på å undergrave den eksisterende verdensordenen. Sammen med Kina, har Russland lenge vært et undergravende uromoment i FNs sikkerhetsråd. Men Russlands handlinger den siste tiden – som å bruke sitt veto for å stoppe et humanitært oppdrag i opprørskontrollerte områder i Syria og stanse et ekspertpanel som overvåker etterlevelsen av de økonomiske sanksjonene mot Nord-Korea – har skapt stor bekymring blant internasjonale diplomater.
Vilkårene for den sikkerhetspolitiske avtalen med Kim minner om traktaten mellom Sovjetunionen og Nord-Korea, som ble inngått i 1961, og utgjør en betydelig eskalering, selv etter Putins standarder. I tillegg til nordkoreansk støtte til Putins angrepskrig i Ukraina, signaliserer avtalen økt russisk støtte til Kims kjernefysiske ambisjoner, noe som er svært bekymringsfullt for Nord-Koreas naboer, inkludert Kina.
Som svar på dette, innkalte sør-koreanske myndigheter den russiske ambassadøren og kunngjorde at de vil vurdere å sende våpen til Ukraina. Kina, Nord-Koreas største handelspartner, har forsøkt å distansere seg fra denne urovekkende alliansen. Men Russlands fremstøt kan komme til å undergrave Kinas innflytelse over Nord-Korea og øke spenningene med Vesten – og dermed sette Kinas president Xi Jinpings langsiktige geopolitiske ambisjoner i fare.
Gitt at Putin neppe vil oppgi sine forsøk på å svekke det vestlige samholdet og undergrave den nåværende internasjonale ordenen, bør Vesten konsentrere seg om å utnytte eventuelle splittelser – selv små splittelser – mellom Russland og Kina. Sånn sett kan Putins allianse med Kim være en god anledning til å svekke det kinesisk-russiske partnerskapet.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Purpose must replace profit as the primary objective driving companies and markets. Although restructuring capitalism around this principle may seem like a tall order, it is not only possible but necessary.
considers why capitalism is creating problems instead of solving them, and how to save the system from itself.
Dozens of leading economists and practitioners convened in Berlin at the end of May for a summit organized by the Forum for a New Economy. Remarkably, the summit led to something resembling a new understanding that may replace the decades-long reign of neoliberal orthodoxy.
tout a new understanding by leading economists about what policymakers must do to preempt the populist threat.
MADRID – Juni har vært en travel måned for Russlands president Vladimir Putin. I en tale, som ble holdt i det russiske utenriksdepartement, skisserte han sine betingelser for fredsforhandlinger med Ukraina og foreslo å etablere et alternativt internasjonalt sikkerhetssystem i samarbeid med Kina.
En uke senere, under et to dager langt besøk i Pyongyang, signerte han en strategisk partneravtale med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un. Russland og Nord-Korea lovet å gi hverandre umiddelbar militær assistanse i tilfelle krig. Dette etterlot ingen tvil om at myndighetene i Moskva er fast besluttet på å undergrave den amerikansk-ledede internasjonale ordenen ved å danne allianser med autoritære regimer rundt om i verden.
I talen som ble holdt 14. juni og som varte i ca. en time, dekket Putin et bredt spekter av emner. Den fant sted rett før et fredstoppmøte i Sveits som Ukraina tok initiativ til. Putin startet talen med å snakke om den såkalte «spesielle militæroperasjonen» i Ukraina, for så å omtale den «uunngåelige» fremveksten av en ny multipolar verdensorden. Han snakket også om hvordan Vesten forsøker å «begrense utviklingen i det globale sør» og omtalte Russlands presidentskap i BRICS+ (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika pluss Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater).
I tillegg til sine vanlige klagemål, skisserte Putin Russlands betingelser for fred i Ukraina og krevde at ukrainske styrker trekker seg tilbake fra de fire regionene som ble annektert av Russland i 2022. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste raskt disse vilkårene, som minner sterkt om ultimatumet Putin stilte i starten av invasjonen. Zelenskyjs avvisning ble gjentatt av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som understreket at det er Russland som må trekke seg tilbake fra ukrainsk territorium. Selv fremtredende russiske kommentatorer erkjente at Putins krav er urealistiske og ser dem mer som et forsøk på å presse Vesten fremfor å være et genuint forsøk på å oppnå fred.
Putin bekreftet også nok en gang at Russland ikke bare er i krig med Ukraina – som anses som en stedfortreder – men med Vesten, spesielt USA. Han predikerte den nært forestående kollapsen av «hele det euro-atlantiske sikkerhetssystemet» og fordømte vestlige strategier som har som mål å sikre forsvaret av Europa. Putin skisserte en femtrinnsplan for å etablere et eurasisk system med bilaterale og multilaterale kollektive sikkerhetsgarantier.
Dette rammeverket vil, ifølge Putin, utgjøre et komplement til kinesiske globale sikkerhetsinitiativer og markere et nytt stadium i Russlands «grenseløse» partnerskap med Kina. Han understreket at den nye sikkerhetsalliansen vil være åpen for NATO-medlemmer og oppfordret europeiske land til å revurdere den militære tilstedeværelsen av «eksterne makter i det eurasiske området» – noe som klart bryter med NATOs prinsipper.
Secure your copy of PS Quarterly: Age of Extremes
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: Age of Extremes, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
Selv om disse argumentene ikke er nye, skilte uttalelsene seg ut ved at han la så stor vekt på det globale sør, spesielt Afrika og Latin-Amerika. Som andre demagoger og autoritære ledere, fremhevet Putin betydningen av BRICS+ som en geopolitisk motvekt til vestlig makt og ga sin støtte til arbeidet med å utvikle et uavhengig betalingssystem for medlemslandene, fritt fra vestlig kontroll. Dette er en del av en mer omfattende strategi der Russland ønsker å undergrave det eksisterende globale finanssystemet og dermed dempe virkningene av de økonomiske sanksjonene som USA har gått i bresjen for.
Tidspunktet for Putins tale er ikke tilfeldig. Den er et uttrykk for den pågående russiske innsatsen der målet er å påvirke den politiske debatten i Vesten og påvirke valgkampen i land som Frankrike, hvor Marine Le Pens ytre høyreparti Nasjonal Samling kan komme til å undergrave europeiske forsøk på å utforme en mer enhetlig Russlandsstrategi.
En betydelig del av Putins tale var viet til EU, som han lenge har ansett som underordnet USA. I et tydelig forsøk på å gjenopplive gamle splittelser, henvendte han seg til «politikere på et virkelig europeisk og globalt nivå» som er «patrioter på vegne av sine land og nasjoner» og som, i likhet med den avdøde franske presidenten Charles de Gaulle, forstår at Europa må opprettholde gode relasjoner til Russland for å lykkes.
Putin unngikk selvfølgelig å nevne sine egne forsøk på å undergrave den eksisterende verdensordenen. Sammen med Kina, har Russland lenge vært et undergravende uromoment i FNs sikkerhetsråd. Men Russlands handlinger den siste tiden – som å bruke sitt veto for å stoppe et humanitært oppdrag i opprørskontrollerte områder i Syria og stanse et ekspertpanel som overvåker etterlevelsen av de økonomiske sanksjonene mot Nord-Korea – har skapt stor bekymring blant internasjonale diplomater.
Vilkårene for den sikkerhetspolitiske avtalen med Kim minner om traktaten mellom Sovjetunionen og Nord-Korea, som ble inngått i 1961, og utgjør en betydelig eskalering, selv etter Putins standarder. I tillegg til nordkoreansk støtte til Putins angrepskrig i Ukraina, signaliserer avtalen økt russisk støtte til Kims kjernefysiske ambisjoner, noe som er svært bekymringsfullt for Nord-Koreas naboer, inkludert Kina.
Som svar på dette, innkalte sør-koreanske myndigheter den russiske ambassadøren og kunngjorde at de vil vurdere å sende våpen til Ukraina. Kina, Nord-Koreas største handelspartner, har forsøkt å distansere seg fra denne urovekkende alliansen. Men Russlands fremstøt kan komme til å undergrave Kinas innflytelse over Nord-Korea og øke spenningene med Vesten – og dermed sette Kinas president Xi Jinpings langsiktige geopolitiske ambisjoner i fare.
Gitt at Putin neppe vil oppgi sine forsøk på å svekke det vestlige samholdet og undergrave den nåværende internasjonale ordenen, bør Vesten konsentrere seg om å utnytte eventuelle splittelser – selv små splittelser – mellom Russland og Kina. Sånn sett kan Putins allianse med Kim være en god anledning til å svekke det kinesisk-russiske partnerskapet.
Oversatt av Marius Gustavson