STOCKHOLM – Denne måneden la EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, fram en optimistisk vurdering av unionens tilstand i hennes første årlige policy-rapport (“state of the union”) til EU-parlamentet. Avtalen om en hjelpepakke på historiske 750 milliarder euro, som ble inngått i sommer, har åpenbart gitt EU en fornyet følelse av kraft og styrke.
Europa kan klappe seg selv på skulderen for å lede an i kampen for karbonnøytralitet og for å stake en «grønn vei ut av den økonomiske krisen». Men man på passe på å ikke bli for selvtilfreds: Antall smittetilfeller (COVID-19) er på vei opp igjen, og det er stor fare for at de europeiske landene blir liggende etter i det globale teknologikappløpet.
Når det gjelder økonomien, mer generelt, snakker man nå om en «K-formet» utvikling, der noen deler av økonomien er på vei ned, mens andre er på vei opp. De sektorene som tilhører sistnevnte kategori, er gjerne de som kan utnytte seg av de mulighetene krisen byr på og som er knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Men man har god grunn til å frykte at det er flere sektorer som tilhører førstnevnte kategori.
Pandemien har framskyndet det digitale skiftet. Kina har på sin side trappet opp tiltak for å få det teknologiske overtaket og bli dominerende innen kunstig intelligens (og på andre viktige områder). Selskaper som Zoom har gått fra å være noe man nesten aldri har hørt om til å bli allment kjent i løpet av bare noen få måneder. ExxonMobil, som i sin tid var det høyest prisede selskapet i USA, har nesten falt ut av topp 30-listen og har blitt overgått av selskaper som Netflix. Til tross for den siste tids markedskorreksjoner, har amerikanske teknologigiganter en samlet markedsverdi som overstiger samtlige børsnoterte selskaper i Europa.
Men selv om amerikanske teknologiselskapers produkter og tjenester har fungert som bindeledd i livet til millioner av mennesker under pandemien, kan heller ikke USA slå seg til ro med utviklingen. Kinesiske gigantselskaper som Huawei og TikTok øker sine globale markedsandeler for hver dag som går.
Ifølge Eric Schmidt, som har vært arbeidende styreleder for Google og Alphabet og styreleder for det amerikanske forsvarsdepartementets Defense Innovation Advisory Board, er Kina «på vei til å overgå oss på mange, mange måter … vi må ta dem på alvor». Han advarer også om at Kina vil “ende opp med en større økonomi, mer investeringer i FoU, bedre kvalitet på forskning, mer vidstrakt anvendelse av teknologi og en mer velutviklet infrastruktur for informasjonsbehandling».
Don’t go back to school without Project Syndicate! For a limited time, we’re offering PS Digital subscriptions for just $50.
Access every new PS commentary, our suite of subscriber-exclusive content, and the full PS archive.
Subscribe Now
Europa kan stolt hevde å ha hjulpet til med å starte opp mobilkommunikasjonens tidsalder. Men nå som verden er i ferd med å oppgradere fra 4G til 5G, glimrer Europas teknologiske bidrag med sitt fravær. En ny rapport fra European Round Table for Industry fastslår at EU ligger tre år etter USA, og nesten tre år etter Kina, i implementeringen av 4G, som allerede er gårsdagens teknologi. Det sier seg selv at Europa ligger enda legger bak utviklingen i utbyggingen av basestasjoner for 5G — til tross for at kontinentet huser viktige IKT-selskaper som Ericsson og Nokia.
Europas trege adoptering av 5G vil ha vidtrekkende konsekvenser for framtidig konkurranseevne. 5G-teknologien kan revolusjonere mange av næringene der Europa lenge har stått sterkt: industri, design og helse. Nå risikerer man at Kina, gjennom digitalisering, blir dominerende på disse områdene.
Og 5G er bare én teknologi. Enda viktigere er kunstig intelligens, der det ser spesielt stygt ut for Europa. Ifølge en forskningsrapport fra 2019, publisert av Center for Data Innovation, leder USA an i det globale kappløpet om kunstig intelligens «i fire av seks kategorier» som måles i rapporten (talent, forskning, utvikling og maskinvare). Kina er ledende i de to siste kategoriene (adoptering og data). EU er ikke ledende i noen av disse kategoriene, men ligger ikke så langt bak USA når det kommer til talent.
Dette er av stor betydning. Europas problemer er ikke mangel på talent, men heller mangel på lederskap og de rette institusjonelle forholdene på dette viktige området. Utdaterte og utslitte styringsformer hemmer implementeringen av 5G-infrastruktur. Utilstrekkelig finansiering av grunnforskning hemmer innovasjonen. Og mangel på kapitalmarkeder med god kapitaltilgang gjør det vanskelig for nyetablerte selskaper å få tak i finansieringen de trenger for å vokse og oppskalere virksomheten sin. Dermed blir mange av oppstartsbedriftene fanget opp av amerikanske selskaper med rikelig tilgang på kapital.
Konsekvensene av disse manglene kommer til syne i rangeringen av verdens enhjørninger (nyoppstartede selskaper som er verdsatt til mer enn 1 milliard dollar). Ifølge en nylig publisert indeks, er seks av de ti største enhjørningene amerikanske, tre er kinesiske og en er fra Singapore. I andre indekser finner man flest kinesiske bedrifter blant de store enhjørningene, men ingen europeiske oppstartsbedrifter utmerker seg i noen av disse indeksene.
Mange nyoppstartede selskaper ender opp med å gå under. Men noen av dagens høyt verdsatte selskaper vil bli morgendagens giganter i den digitale økonomien — og vil dominere livene våre like mye som dagens store teknologiselskaper gjør. Det er liten vits i å klage over at kinesiske myndigheter støtter kinesiske selskaper eller at amerikanske markeder er mindre regulerte. Selskapene som vil vinne fram er de som baserer seg på innovative forretningsmodeller og som gir kundene det de vil ha.
Mot slutten av fjoråret, erklærte Europaparlamentet at verden er inne i en «klimakrise». Dette ble gjort for å framskynde overgangen til en karbonnøytral økonomi. Det er en fullt forståelig prioritering. Men man må også erklære at Europa er inne i en «digital krise», slik at kontinentet ikke blir liggende etter i de næringene som er nødvendige for å realisere alle andre mål for den økonomiske utviklingen — inkludert en grønn økonomi.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Increasingly severe water shortages represent a human-made crisis that can be resolved through human interventions. The situation demands new thinking about the economics of this critical resource and how to manage it through mission-oriented strategies that span all levels of governance.
call attention to a global problem that demands far more attention from policymakers at all levels.
Although Kamala Harris is largely aligned with Joe Biden on many global and strategic issues, her unique worldview promises a distinct form of leadership on the international stage. Not only would US foreign policy shift under a Harris administration; it could change in highly consequential ways.
considers how the Democratic presidential nominees' views compare to Joe Biden's.
STOCKHOLM – Denne måneden la EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, fram en optimistisk vurdering av unionens tilstand i hennes første årlige policy-rapport (“state of the union”) til EU-parlamentet. Avtalen om en hjelpepakke på historiske 750 milliarder euro, som ble inngått i sommer, har åpenbart gitt EU en fornyet følelse av kraft og styrke.
Europa kan klappe seg selv på skulderen for å lede an i kampen for karbonnøytralitet og for å stake en «grønn vei ut av den økonomiske krisen». Men man på passe på å ikke bli for selvtilfreds: Antall smittetilfeller (COVID-19) er på vei opp igjen, og det er stor fare for at de europeiske landene blir liggende etter i det globale teknologikappløpet.
Når det gjelder økonomien, mer generelt, snakker man nå om en «K-formet» utvikling, der noen deler av økonomien er på vei ned, mens andre er på vei opp. De sektorene som tilhører sistnevnte kategori, er gjerne de som kan utnytte seg av de mulighetene krisen byr på og som er knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Men man har god grunn til å frykte at det er flere sektorer som tilhører førstnevnte kategori.
Pandemien har framskyndet det digitale skiftet. Kina har på sin side trappet opp tiltak for å få det teknologiske overtaket og bli dominerende innen kunstig intelligens (og på andre viktige områder). Selskaper som Zoom har gått fra å være noe man nesten aldri har hørt om til å bli allment kjent i løpet av bare noen få måneder. ExxonMobil, som i sin tid var det høyest prisede selskapet i USA, har nesten falt ut av topp 30-listen og har blitt overgått av selskaper som Netflix. Til tross for den siste tids markedskorreksjoner, har amerikanske teknologigiganter en samlet markedsverdi som overstiger samtlige børsnoterte selskaper i Europa.
Men selv om amerikanske teknologiselskapers produkter og tjenester har fungert som bindeledd i livet til millioner av mennesker under pandemien, kan heller ikke USA slå seg til ro med utviklingen. Kinesiske gigantselskaper som Huawei og TikTok øker sine globale markedsandeler for hver dag som går.
Ifølge Eric Schmidt, som har vært arbeidende styreleder for Google og Alphabet og styreleder for det amerikanske forsvarsdepartementets Defense Innovation Advisory Board, er Kina «på vei til å overgå oss på mange, mange måter … vi må ta dem på alvor». Han advarer også om at Kina vil “ende opp med en større økonomi, mer investeringer i FoU, bedre kvalitet på forskning, mer vidstrakt anvendelse av teknologi og en mer velutviklet infrastruktur for informasjonsbehandling».
Don’t go back to school without Project Syndicate! For a limited time, we’re offering PS Digital subscriptions for just $50.
Access every new PS commentary, our suite of subscriber-exclusive content, and the full PS archive.
Subscribe Now
Europa kan stolt hevde å ha hjulpet til med å starte opp mobilkommunikasjonens tidsalder. Men nå som verden er i ferd med å oppgradere fra 4G til 5G, glimrer Europas teknologiske bidrag med sitt fravær. En ny rapport fra European Round Table for Industry fastslår at EU ligger tre år etter USA, og nesten tre år etter Kina, i implementeringen av 4G, som allerede er gårsdagens teknologi. Det sier seg selv at Europa ligger enda legger bak utviklingen i utbyggingen av basestasjoner for 5G — til tross for at kontinentet huser viktige IKT-selskaper som Ericsson og Nokia.
Europas trege adoptering av 5G vil ha vidtrekkende konsekvenser for framtidig konkurranseevne. 5G-teknologien kan revolusjonere mange av næringene der Europa lenge har stått sterkt: industri, design og helse. Nå risikerer man at Kina, gjennom digitalisering, blir dominerende på disse områdene.
Og 5G er bare én teknologi. Enda viktigere er kunstig intelligens, der det ser spesielt stygt ut for Europa. Ifølge en forskningsrapport fra 2019, publisert av Center for Data Innovation, leder USA an i det globale kappløpet om kunstig intelligens «i fire av seks kategorier» som måles i rapporten (talent, forskning, utvikling og maskinvare). Kina er ledende i de to siste kategoriene (adoptering og data). EU er ikke ledende i noen av disse kategoriene, men ligger ikke så langt bak USA når det kommer til talent.
Dette er av stor betydning. Europas problemer er ikke mangel på talent, men heller mangel på lederskap og de rette institusjonelle forholdene på dette viktige området. Utdaterte og utslitte styringsformer hemmer implementeringen av 5G-infrastruktur. Utilstrekkelig finansiering av grunnforskning hemmer innovasjonen. Og mangel på kapitalmarkeder med god kapitaltilgang gjør det vanskelig for nyetablerte selskaper å få tak i finansieringen de trenger for å vokse og oppskalere virksomheten sin. Dermed blir mange av oppstartsbedriftene fanget opp av amerikanske selskaper med rikelig tilgang på kapital.
Konsekvensene av disse manglene kommer til syne i rangeringen av verdens enhjørninger (nyoppstartede selskaper som er verdsatt til mer enn 1 milliard dollar). Ifølge en nylig publisert indeks, er seks av de ti største enhjørningene amerikanske, tre er kinesiske og en er fra Singapore. I andre indekser finner man flest kinesiske bedrifter blant de store enhjørningene, men ingen europeiske oppstartsbedrifter utmerker seg i noen av disse indeksene.
Mange nyoppstartede selskaper ender opp med å gå under. Men noen av dagens høyt verdsatte selskaper vil bli morgendagens giganter i den digitale økonomien — og vil dominere livene våre like mye som dagens store teknologiselskaper gjør. Det er liten vits i å klage over at kinesiske myndigheter støtter kinesiske selskaper eller at amerikanske markeder er mindre regulerte. Selskapene som vil vinne fram er de som baserer seg på innovative forretningsmodeller og som gir kundene det de vil ha.
Mot slutten av fjoråret, erklærte Europaparlamentet at verden er inne i en «klimakrise». Dette ble gjort for å framskynde overgangen til en karbonnøytral økonomi. Det er en fullt forståelig prioritering. Men man må også erklære at Europa er inne i en «digital krise», slik at kontinentet ikke blir liggende etter i de næringene som er nødvendige for å realisere alle andre mål for den økonomiske utviklingen — inkludert en grønn økonomi.
Oversatt av Marius Gustavson